Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Vogt: Hvorledes har Europa opsamlet sine kapitalverdier i kolonilandene?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvorledes har Europa opsamlet sine kapitalverdier i kolonilandene?
Amerikas indianerbefolkning og dernæst på de ostindiske
øer. Ved slavehandelen systematiseres denne rovdrift over
den hele koloniale verden. I det 17de og 18de århundre går
slavesystemets profitt ikke i første rekke til de nordamerikanske
plantasjeeiere. Disse må betale sine slaver efter forretnings
messig takst. Den store gevinst slukes op av slavehandelen,
og løper inn som en ekstra gevinst, i første rekke for England.
Den økonomiske underkuelse av de fremmede verdens
delers land ved hjelp av vilkårlig ilagte tributtforpliktelser
er dog ikke alene et kjennetegn på den første kolonialpoli
tikk, men et trekk som løper igjen den dag idag, om enn i mere
tilslørede former. Egypten måtte i 1860- og 1870-årene
betale optil 50 pet. i provisjonsgevinst for lån fra de engel
ske og franske banker. Grunnstammen for Marokkos gjeld
blev lagt i århundredets første år, da den lettsindige sultan
må betale 20 pet. i provisjon til de franske banker. I 1907
skaper den franske regjering sig en gratis gevinst på 60
millioner francs som erstatning for drapet på en fransk
borger.
En illustrerende bekreftelse på at de europeiske makter
også i de nyere tider lar sine koloniformuer vokse op på
egen hand, gir den tyske statistikk. I perioden 1895 til 1913
vokste Tysklands utenlandske netto-kapital fra ca. 12 milliarder
mark til ca. 20 milliarder. I de fleste av disse år hadde dog
Tyskland underskudd i sin betalingsbalanse overfor utlandet.
Etter den mest pålitelige beregning som foreligger, utgjorde
det samlede overskudd i Tysklands betalingsbalanse i denne
periode alene et beløp på 230 millioner mark. (H. G. Moulton:
«Germany sCapacity to Pay». Institut of Economics. Washing
ton 1923). Beregningen er selvsagt usikker. Seiv om Tysk
lands reelle overskudd dog utgjorde det flerdobbelte beløp,
vilde den likevel bare utgjøre en brøkdel av den tilvekst som
Tysklands utenlandsformue viser for den samme periode.
Kolonifolkene vil en gang kanskje stille op et samlet
regnskap over alle disse transaksjoner, for på den vis å
kunne legge også et juridisk grunnlag for sine kamper. Idag
må man nøie sig med å stille op enkelte ledd av denne ut-
181
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
