Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Boris Sokolov: Ny vei til å lære mennesket å kjenne. Ivan Pavlovs forsøk til utforskning av hjernens virksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ny vei til å lære mennesket å kjenne.
stand hos seiv et så høit utviklet dyr som hunden? Ligger
ikke en stadig ulykke i menneskelivet deri utbryter Pav
lov at folk for størstedelen ikke forstår hverandre, ikke
kan sette sig inn i hverandres sjelstilstand ? Det er kunn
skap som må til for å forstå eller klart forestille oss den
åndelige tilstand hos en annen person. Og derfor, når natur
forskeren setter sig som opgave en virkelig analyse av de
høiere dyrs virksomhet, da vilde det være både überettiget
og et forræderi mot naturforskningens prinsipper å tale om den
psykiske virksomhet hos disse dyr. Det vilde være å over
føre på naturen (d. v. s. på dyret) begreper som man låner
fra sin egen indre verden ; det vilde være en gientagelse av
hvad mennesket i sin tid gjorde dengang det først trakk
naturen inn i sin tankekrets, og under naturens forskjellige
företeelser la sine egne, menneskets, tanker, ønsker og følel
ser. Det det gjelder er en objektiv forskningsmetode. Det
er denne vei Pavlov har søkt å bane. Han fremholder seiv
at hans fysiologiske undersøkelser må få umåtelig betydning
for psykologene, som fundament for virkelig psykologisk
v i d e n.
Utgangspunktet for Pavlovs forsøk var den høist hver
dagslige kjensgjerning at, som det heter, «tennene løper i
vann» ved synet av mat hos mennesket og hos et sultent dyr.
Han rettet sin opmerksomhet på spyttkjertlene, et organ som
spiller en beskjeden fysiologisk rolle, men som skulde få en eien
dommelig videnskapelig betydning. Han la merke til at i det
daglige psykiske liv inngår som integrerende del ikke bare
ønsker og følelser men også tanker, som har relasjon til det
nevnte übetydelige organs, spyttkjertlenes, virksomhet. Pav
lov fant at om vi for eksempel irriterer en hund med sand,
så flyter fra dens spyttkjertler tynt slim ; men egger vi den
med mat, flyter der tykt spytt. Videre, om vi gir (eller viser)
hunden tørr føde, f. eks. tørt brød, så flyter der rikelig med
spytt, og det seiv om hunden ikke interesserer sig særlig for
denne kost. Gir (eller viser) vi den derimot mat som er rik
holdig på vann, f. eks. kjøtt, da vil der vise sig betyde
lig mindre spytt, hvor grådig enn hunden er på" denne
maten.
185
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
