Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Boris Sokolov: Ny vei til å lære mennesket å kjenne. Ivan Pavlovs forsøk til utforskning av hjernens virksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ny vei til å lære mennesket å kjenne.
At Pavlovs videnskap har en mektig betydning for medi
sinen, er det her ikke stedet til å gå nærmere inn på. Men et
øieblikk tilbake til Pavlov og psykologien. Avskaffer
hans forsøk denne? Naturligvis ikke. På ett av sine fore
drag har Pavlov seiv understreket, at han ikke fornekter psy
kologien som erkjennelse av menneskets indre verden; og
ennu mindre benekter han nogen av de menneskeåndens
dypeste drifter som den søker å erkjenne. Vi har alt frem
holdt at han også har erklært, at hans forsøk nettop vil gjøre
psykologene en stor tjeneste de vil danne det bærende
grunnlag for virkelig psykologisk viden.
Men Pavlov setter altså under videnskapelig kritikk den
foreliggende psykologi, som hittil ikke har evnet å fastslå sine
lover. Derom henviser han til autoriteter fra psykologiens
eget område. Der stod ennu fornylig strid om hvorvidt psy
kologien overhodet kan regnes for naturvidenskap eller endog
tor videnskap i det hele. James har kalt den ikke for viden
skap men bare for «et håb om videnskap». Wundt uttalte
sig i 1913 mot å skille psykologien fra filosofien, d. v. s. å
oprette to lærestoler i stedet for en, ut fra det grunnlag at i
psykologi kan man ikke opstille noget ålment bindende
program for eksamener, da hver professor har sin egen psy
kologi.
Med tro på fremgang for sin store sak tok Pavlov fatt
på sine forsøk; og av den samme glødende tro er han gjen
nemtrengt mot slutten av sitt liv. «Jeg er nu uigjenkallelig
og urokkelig overbevist om sier den berømte videnskaps
mann at nettop her, først og fremst på denne vei, ligger
menneskeforstandens endelige seier over den siste og største
opgave: å lære menneskenaturens mekanismer og lover å
kjenne. Og ad den vei alene kan sann, hel og sikker lykke
for mennesket komme. La forstanden feire seier på seier
over den oss omgivende natur, la den for menneskets liv og
virksomhet erobre ikke bare jordens faste overflate men også
havets dybder og luftens vidder, la den med letthet overføre
uhyre energier for sine mangfoldige formål fra det ene punkt
av jorden til det annet, la den tilintetgjøre all verdens avstan
der for overføring av sine tanker, ord o. s. v. hvad hjel
per det alt, sålenge dette samme menneske med den selv
samme forstand, ledet av dunkle makter som virker i dets
207
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
