Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - VII. Land og by
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Carl Jacob Arnholm.
kan man vel sette kvoten til omkring en tredjedel. Så stor
er den naturligvis ikke i de øvrige fylker. Men der er ikke
noget fylke som ikke gjemmer en eller flere av disse «begra
vede byer». Skulde man først sondre mellem by og land,
måtte det rasjonelle være å regne disse tettbebyggelser sam
men med byene. Og da vilde procenten av byfolk nok ikke
bli mindre enn 40, snarere litt større.
Det viser sig altså at den virkelige bybefolkning utgjør
2/f> av rikets befolkning, ikke Vs, og at den sondring grunn
loven bygger på er kunstig.
Men videre er det klart at spørsmålet overhodet ikke
kan løses ved en henvisning til folketallet, bl. a. av den enkle
grunn at byene ikke har fellesinteresser; for Kongsvinger,
Holmestrand og Molde, som blir satt ut av spillet ved grunn
lovens ordning, er det ingen hjelp i at den samme ordning
gir Hamar, Skien og Tromsø en betraktelig overrepresentasjon.
Den omstendighet at arbeidet for ophevelse av grunnlovens
skille mellem by og land så å si utelukkende drives fra by
hold og stort sett møter sterk motstand hos dem som i særlig
grad mener å representere bondeinteresser, tyder jo heller ikke
nettop på at det er byinteresser som varetas vedbestemmelsen.
Såvidt jeg forstår gjør det sig imidlertid adskillig av vane
messige forestillinger gjeldende på dette område. At den nuvæ
rende ordning er uheldig for byene er sikkert nok. Men dermed
er jo ikke gitt at en ophevelse er til skade for landdistriktene.
lallfall tror jeg dette spørsmål fortjener en nærmere drøftelse.
Men da må det naturligvis understrekes hvad spørsmålet
egentlig gjelder. Der er intet menneske som har planer om å
la Gudbrandsdalen og Oslo velge sammen. De store byer
er for det første altfor forskjellige fra landdistriktene i inter
esser og for det annet store nok til å danne egne valgkretser uten
at det volder nevneverdige tekniske vanskeligheter. Spørsmålet
melder sig overhodet bare ved de små og de middelsstore
byer. For Gudbrandsdalens vedkommende blir altså spørsmå
let om dalen kunde tenkes å velge sammen med Lillehammer.
Er der nu ærlig talt så svært meget i dette påståtte mot
setningsforhold mellem de mindre byer og de landdistrik
ter som utgjør deres naturlige opland? Jeg holder mig til
eksemplet med Gudbrandsdalen og Lillehammer. Byen er
dalens naturlige centrum. Der har dalen sitt marked, sine
262
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
