Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johannes Knutzen: Østkantens dikter død, Rudolf Nilsen — 28 år gammel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Østkahtens dikter død.
I det vakre dikt om bestefaren, «Bestefar», får man an
ledning til å se inn i et arbeiderhjerte, den gamle uutrydde
lige trang til å eie litt jord å stelle med, nogen blomster og
busker å passe på. Den gamle mann hadde tålmodig i
lange år gått:
« blandt larmende maskiner,
hvor luften ikke toner bløtt og blidt
av fuglesang, mon cirkelsager hviner,
hvor all den sol, man har, står inn
påskrå som hvite striper gjennem støvet,
hvor selve solen ikke sprer sitt ødsle skinn
som tusen gyllne blink i gresset og i løvet.»
Den unge marxist, hvis livsanskuelse var å kjempe med
makt og i tross står i diktet i motsetning til den gamle
stillferdige arbeider, som rolig hadde tatt byrdene på sig og
hentet sin levekraft fra Bibelen «den store bok for alle dem
som sveder». Nilsen viser sin store tilbaketredende kunst
neriske evne i måten hvorpå den gamle slektning er skildret.
Mange av Rudolf Nilsens dikt er forsøk på å gi en livs
anskuelse, det store dikt «Sang til jorden» er en sterk denne
sidighets hymne, i sitt mest storslagne dikt «Nr. 13» har han
vist sitt eget og sine kameraters liv både fra utsiden og fra
innersiden. Har det nogen gang i den yngste norske litte
ratur vist sig, at man ikke kan skrive høi diktning om annet
enn det man kjenner til punkt og prikke, så har det vist
sig her.
Byen, røken, arbeidet, de sociale fremtidsdrømmer har i
den grad tatt makten i Rudolf Nilsens dikt, at noget av det
som skulde ligge en ung dikter nærmest, eroslivet, er blitt
næsten uomtalt. Nilsen viser her personlig tilbakeholdenhet,
de steder hvor kvinnen kommer frem er det mere i sin al
mindelighet, ikke i noget bestemt forhold til ham.
Det var i alle hans dikt en rolig realisme, en frisk og
direkte iakttagelse; han var ikke tilvant å småtukle med
filigransstemninger. I sin form var Rudolf Nilsen merkelig
selvstendig. Mens seiv langt til års komne norske diktere
viser, at Olaf Bull og Herman Wildenvey er Norges origi
naleste og smittefarligste versemestre, var Nilsen klar over
sin stils virkemidler, de var hans egne.
399
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
