Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Leo Tolstois ungdomskjærlighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Leo Tolstois ungdomskjærlighet.
rære kretser, følte han sig fremdeles like åndelig ensom ! Om
det allerede ante ham at han var bestemt til å vokse sine
kolleger over hodet er ikke godt å si men ihvertfall hadde
han et skarpt og übestikkelig blikk for alt det forlorne som
klebet også ved disse åndslivets menn. Deres nesegruse
beundring for alle «store navn», for all uantastelig litterær
tradisjon og på den annen side, den selvbevisste autoritet
hvormed de likesom med én munn forkynte de ferskeste
liberale idéer som dengang var kommet på moten alt
dette ergret ham og hisset ham op til voldsom, næsten ut
fordrende motsigelse. Det er da forståelig at Tolstoi i sin
ungdom snart er blitt betraktet som en underlig enstöring,
snart har vakt förargelse ved sitt stolte, nærpå arrogante
vesen. Men bakom dette sky og steile vesen levde et sinn
med den heftigste trang til sympati og kjærlighet til både
å utstråle varme og føle den strømme imot sig. «Kjærlighet,
vennskap!» skrev han allerede 21 år gammel i sin dagbok.
«Uvilkårlig holder jeg disse to følelser for et ungdommelig
sværmeri og fantasifoster. For mon de nogensinne bragte
mig lykke? Men kan hende det bare er jeg som har vært
særlig ulykkelig? Ene og alene dette håb holder mig oppe
i mitt ønske om å leve og anstrenge mig.»
Den som stod ham nærmest gjennem hele ungdommen,
det var vel til syvende og sist den kvinne hans opdragelse
hadde vært overlatt til, Tatjana Jergolskaja, som var en fjern
slektning av ham, men som han kalte «tante», og som også
er forbilledet for den unge Niechljudovs tante i «Godseierens
morgentimer». Hun hadde bodd på Jasnaja Poljana ennu
dengang begge hans foreldre var i live, før farens død hadde
hun lovet å være som en mor for hans barn, og det løfte
holdt hun. Vennlig og klok og full av rørende omhu tok
hun mot de voksne guttene når de i sine bevegede ungdomsår
tok sig en fredelig avstikker til Jasnaja Poljana. Nydelig har
Tolstoi seiv skildret den tid da han under studiene i Kazan
kom på besøk til henne på fedregodset de fredfulle kveld
stunder i de store stuer. Han var full av beundring for
hennes karakter og hennes høitstrebende idealisme, kaller
henne det reneste sinn, den edleste kvinne han har truffet.
Men han legger heller ikke skjul på enkelte «fordommer»
hun ikke kunde skille sig av med, men som han undskylder
459
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
