Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. A. R. Christensen: Amerika av imorgen?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. A. R. Christensen
søkelse på barna (og neppe nogensinne siden lovens tvende
tavler blev utferdiget på Sinai har den vært mere fortjent),
en hjemsøkelse iallfall på dem i aller første ledd, for den
13-årige forfatterinne spår at den ungdom som følger efter
den nuværende, igjen blir en av de generasjoner som bryter
en lanse. Den er nemlig ikke i den grad vokst op i kamp
tummelen, den får en halvgenerasjon mellem sig og det man
kunde kalle det Bryan-(Pankhurst)-Volsteadske slektledd. Og
forhåbentlig vil de lære så pass meget av sine eldre søsken
og kamerater at de ikke fortrinsvis henlegger sin lansebryt
ning til meddomsretten i Dayton.
I skeptisismens og individualismens spor følger naturlig
også toleransen, det trekk i den amerikanske folkekarakter
som hittil har vært aller minst fremtredende. For miss Ben
sons jevnaldrende og likesinnede står f. eks. Bryan som en
middelaldersk overlevering, en fullkommen latterlig atavisme,
og hun spår at i 1950 vil der neppe finnes en eneste funda
mentalist i de Forenede Stater. En skjønn, men unektelig
noget vel optimistisk tanke. Den nye generasjons innstilling
overfor religionen er i det hele tatt interessant og typisk. Våre
foreldre avskaffet helvede, heter det, og vi som alltid er klar
til å gå et skritt lenger, begynte også å undergrave den bibel
ske himmels marmorsøiler og prøve ektheten av dens gull
gater. Men seiv om de ser på religionen med all mulig
skepsis, begynner de ikke av den grunn nogen fanatisk ut
ryddelseskamp; de sier med Anatole France at spørsmålet
om en personlig gud dog ikke er noget for voksne, forstan
dige mennesker å strides om. Vi bryr ikke våre hoder med
spekulasjoner over vår plass i tilværelsen, heter det, vi vil
leve og la leve vi sverger troskap mot oss seiv og spør
hverken mennesker, gud eller djevel om hvad vi skal gjøre
vi vil ikke ha noget livsmål, vi er fryktelig nysgjerrige på
alt _vi vil bare forsøke å bli lykkelige, hver for oss. Også
til forholdet overfor foreldrene strekker toleransen sig; hold
ningen er naturligvis til en viss grad beslemt av motsetnings
forholdet, men det er ingen egentlig kampstilling, snarere en
forsonlig, forståelsesfull og formelig faderlig overbærenhet. Det
er i det hele tatt ingen seierssikker og selvbevisst oprørskhet over
denne ungdom, «eftersom vi blir eldre og mere modne vil vi
også måtte bøie oss for naturlovene .... bli mere selvtilfredse
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
