Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Konstad: Kampen om flåtene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd Konstad.
rustningen til sjøs under hensyntagen til de enkelte lands
spesielle stilling. Denne uttalelse falt i god jord hos mini
steriet MacDonald. Der forhandledes først mellem den ameri
kanske ambassadør i London, general Dawes, og premier
minister MacDonald, og senere på året tok denne sig en tur
til de Forenede Stater og forhandlet med president Hoover
personlig. Disse forhandlinger resulterte så i en britisk
amerikansk innbydelse til en flåtekonferanse i London; for
uten de to innbyderstater skulde Frankrike, Italia og Japan
møte.
Denne konferanse blev åpnet i London den 21de januar
iår under utfoldelse av et stort ceremoniell; selve åpnings
akten foretokes av kong George V; eliers blev der holdt
korte taler av de fem lands hoveddelegerte, den britiske
premierminister MacDonald, den amerikanske utenriksminister
Stimson, den franske premierminister Tardieu, den tidligere
japanske premierminister Wakatsuki og den italienske uten
riksminister Grandi. Samtlige talere gav uttrykk for ønsket
om at det måtte være mulig å stanse kapprustningen til sjøs
og å hitføre slike reduksjoner i rustningene, som måtte la
sig forene med hensynet til de enkelte lands sikkerhet.
Men det skulde snart vise sig, at det heller ikke nu var
så lett ånå til positive resultater. Efter ti dagers forhandlinger
var konferansen kommet så langt at den fikk nedsatt en
spesialkomité, som skulde prøve å finne en metode for flåte
nedrustningen. Italia fremla et forslag til en slik metode.
Det gikk ut på at man burde tallmessig fastslå styrkeforholdet
mellem de forskjellige lands flater og fastsette en maksimal
tonnasje under ett for hvert land. Dette forslag vilde imid
lertid uvegerlig ha ført til en storpolitisk debatt, som man
helst vilde undgå, og den italienske utenriksminister lot sig
derfor bevege til å ta forslaget tilbake.
Konferansen gav sig så til å drøfte de tekniske spørsmål.
Det blev hurtig klart at der stod to retninger mot hinannen
på konferansen: Franskmennene vilde at man skulde be
grense det enkelte lands samlede tonnasje, således at ved
kommende land innenfor denne ramme kunde fordele de
enkelte skibsklasser som det passet det best. De store sjö
makter derimot, England og Amerika, vilde helst ha en
maksimaltonnasje fastsatt for hver enkelt skibsklasse.
408
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
