Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Edvard Bull, Fylke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
kring år 1100, hvor det heter i strofe 4, idet det tales om
Magnus Berrføtts kamp mot Steigar-Tores og Egil på
Forlands oprørsflokk:
Ravnemætteren gjorde
rædd trøndernes skarer,
da de merket at ilden
ødet bygdene deres.
Jeg tror at kongen for altid
endte to hersers liv.
Ulven sit huld fik atter,
ørnen fløi til de hængte.
Nogen prosakommentar til dette stedet gir Snorre, som
citerer verset, ikke, og han har altså ikke hatt rede på hvad Bjørn
sikter til. Men i betraktning av at ordet herse ellers aldri
synes å forekomme som et levende ord senere enn hos
Sigvat skald, gjør vi sikkert rett i å gå tit fra at det også her
har en helt stivnet og almen betydning, som ikke tillåter
oss å trekke nogen mere holdbare slutninger.
Men heller ikke de eldre skaldekvedene hjelper oss svært
langt på vei. Det er for det første Ynglingatal (str. 14), hvor
sagnkongen Jårund i Uppsala kaldes med kjenningen »hersers herre»
— en lausavise av Skallagrim, som omtaler hans far Kveldulv
som herse, og en tilsvarende omtale av Arinbjørn av Fjordene
i Egil Skallagrimssons Arinbjørnskvida (str. 3). I Einar
Skålaglams Vellekla (str. 11) har »herse» en helt almen og
ubestemmelig betydning, og i Eiliv Godrunarsons Torsdrapa (str. 13) er
det selve guden Tor og hans følge som kalles for »herser».
— Viktigere er da begynnelsen til Eyolv Dådaskalds
Bandadråpa, hvor det fortelles om den unge Eirik Håkonsson
Ladejarl, som felte den mektige høvdingen Skofte Skageson
fra Møre [1]:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
