Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Edvard Bull, Fylke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
i slutten av det 13 årh. og enda lenger. Fylkene her er
store områder, omtrent svarende til nutidens »fylker», og
lovene viser oss at de har betydning som rettsområder,
utskrivningsområder for lagtinget og i enkelte andre ting.
Navnene angir en forskjell mellem de to centrale fylkene,
Hordafylke og Rygjafylke, eller Hordaland og Rogaland —
land-navnene er vel de eldste — som er sammensatt med
stammenavn, og så de andre fylkene, hvis navn har en rent
topografisk karakter. Presisere antydninger om organisasjon
av politisk art før rikssamlingen lar sig heller ikke her
konstatere.
Helt tydelig er derimot den forhistoriske karakter av
den trøndske fylkesorganisasjonen. Ikke bare er de små
fylkene her — brøkdeler bare av den størrelse, vi hittil har
måttet regne med for fylker — levedyktige på en ganske
annen mate enn annensteds i landet; de er helt ned i
opløsningstiden i det 13 årh. det egentlige grunnlaget for alt
offentlig liv i bygdene. Men vi kan også se at organet for
fylkesfellesskapet her, Øyratinget ved Nidelvens os, må være
eldre enn Frostatinget, altså sikkert eldre enn 11. årh.,
sannsynligvis også eldre enn 10 årh. Vi finner tydelige plasser
her for fylkeskirker og fylkesting, naturlige offentlige
midtpunkter i alle fylkene, og noen av dem peker helt tilbake
til folkevandringstiden. Regelmessigheten i anordningen, fire
uttrøndske og fire inntrøndske fylker, gjør det naturlig å
tenke sig at de er blitt til ved særskilt beslutning, ikke bare
ved organisk vekst, og det er da også rimelig at fellesskapet
er likeså gammelt som de enkelte fylkene eller eldre.
Forestillingene om fylkene har i det 19 årh.s spekulative
historieskrivning stadig vært satt i forbindelse med
forestillinger om småkonger rundt omkring — smákonungar,
fylkiskonungar, heraðskonungar, neskonungar — i motsetning
til kongen over hele riket, Þjóðkonungr eller
einvaldskonungr.
Ved nærmere eftersyn viser det sig imidlertid at de
forskjellige arter av småkonger først optrer i det 13 årh.s
litteratur, at på den andre siden Þjóðkonungr de par
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
