Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Harald og Havsfjord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald og Havsfjord.
83
Ved å felle Håfœta, sier Einar, hefk skard i skildi Haralds
hgggvit
Meningen med disse samtidige og konkrete oplysninger
synes å være temmelig klar. Faren, Ragnvald, var blitt
drept. Einar hevner dråpet, men de tre brödrene hans gjör
ingen ting. Hevnen går ut over Håfœta, som var kong
Haralds sönn. Men det er tydelig at hevneren först og
fremst önsket å ramme Harald selv. Av den grunn uttaler
Einar at det hadde lykkes ham å hugge et skår i kongens
skjold, og han fremhever at dråpet på Håfœta bare var en
fjerdedel av hevnen over Ragnvald. At det var denne
konge-sönnen som blev fellet, skyldtes at Håfœta hadde angrepet
Orknöiene.
Hvem var den Ragnvald som Harald hadde lätt drepe?
Einar kaller den ene broren sin for pörir jarl å MœrL
Samme verdighet er det rimelig å anta at faren også har
hatt. Men ved siden av rådde slekten for Orknöiene. At
Ragnvalds sönn Einar, forfatteren av kvadet, var herre der,
synes å fremgå av versene. Og i den dråpaen som skalden
Ärnor Tordsson ved midten av det 11. århundre diktet for
Orknöi-jarlen Torfinn, blir jarlen lovprist som nidr
Rpgn-valds, kind Rggnvalds ens gamla og œttbœtir allriks
Torf-Einars. Slike uttrykk vidner om at Ragnvald og Einar må
ha vært Torfinns berömmeligste forfedre. Men da ligger
det også nær å tro at det var disse hövdinger som hadde
æren av den mest minneverdige hendeise i ættens historie,
foreningen av Möre og Orknöiene. Meddelelsen i Historia
Norwegiæ skuide for så vidt være korrekt.
Ifölge overleveringen var Ragnvald jarl en av de
stor-menn som stod kong Harald nærmest. I det uhistoriske
vandresagnet om hårklipningen \ som utgjör et hovedmotiv
1 Jfr Moltke Moe II, s. 134 fg. og Sten Konow i Maal og Minne 1913,
s. 1 fg. Siden Hårfagre-navnet har sitt ophav i sagn og ikke i virkeligheten,
burde det utgå av kritisk historieskrivning. Mere enn ett tilnavn hadde
ingen, og Lufa var Haralds. At Jorunn Skaldmöi kaller ham Hårfagre,
be-krefter bare det som vi har pekt på i en tidligere note: hun var ikke
Haralds samtidige.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
