- Project Runeberg -  Seks fortællinger /
163

(1893) [MARC] Author: Vsevolod Garsjin Translator: Karl Fosse
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En menig soldats erindringer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

163
en ukjendt fiende, ikke a f frygt for straf, men dreven
af dette ukjendte og ubevidste, som endnu længe
vil lede menneskene til at slagte hverandre, denne
den dybeste aarsag til allehaande nød og lidelse
blandt menneskene.
Bag kirkegaarden aabnede sig en bred og dyb
dal, der for blikket forsvandt hen i taagen. Det
regnede nu sterkere; etsteds, langt, langt borte,
aabnede skyerne sig lidt og slap sollyset gjennem;
da glitrede regndraaberne som sølv. Henover dalens
grønne sideskraaninger drog taagemasserne afsted;
igjennem dem kunde man skjelne de lange, udstrakte
kolonner af de afdelinger, som gik foran os. Af og
til blinkede etsteds bajonetter; kanoner, der passerede
solstraalen, blinkede en stund som en klar stjerne
og forsvandt saa. Undertiden blev skylaget tykkere;
det blev mørkere, regnet faldt tættere. En times
tid elter udmarschen følte jeg, hvorledes en strøm
koldt vand løb ned ad ryggen paa mig.
Den første dagsmarsch var ikke lang; fra
Kischineff til byen Gauren var der i alt en 18 verst.
Men fordi jeg ikke var vant til at bære en vegt af
2 5’ 3° pund, var jeg ikke, da jeg kom til det os
anviste kvarter, istand til at sætte mig; jeg lænede
mig med ranselen op til væggen, og saaledes blev
jeg staaende i ti minuter, med fuld oppakning og
med geværet i haanden. En af soldaterne, som
skulde gaa til kjøkkenet efter middagsmaden, havde
ondt ai mig, hvorfor han tog ogsaa mit spand med;
men da han kom tilbage, landt han mig i dyb søvn.
Jeg vaagnede først klokken fire om morgenen af
en ulidelig skjærende lyd af et horn; det var alle

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seksfort/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free