- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
85

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

85 HVOR KAN UNGFANGSTEN VÆRE ?



ikke var liten, for i vannet langs skute-veggen boblet det som i et
kjølvann.

Ved ni-tiden om kveilen begynte barometret igjen å stige, det
var nede på 737 mm., stormen gikk over mot vest-nordvest, og
litt efter litt ga den sig en del, samtidig sank temperaturen igjen,
snart var det —6° C. Det var ingen sjø-gang å merke i isen, så
det måtte være langt til klart vanne i vest, hvis det da overhode
fantes noe.

De stadig vestlige vinnene vi nu hadde hat i ti dager (siden
30. mars) hadde drevet isen østover med stor fart; jeg merket det
hver gang jeg hadde en hov ute for å fange dyr, eller jeg målte
vann-temperaturen i dybden; linen med hoven eller instrumentene
hadde altid sterk visning mot vest.

Så vitt storm er ellers sjelden inne i isen, da vinnene, især
sydlige vinner, er dempet betydelig. Kapteinen sier at han ofte
har sett at skuter har ligget og drevet i vinn-stille ved iskanten,
mens andre skuter bare noen kabel-lengder ut fra isen kunde
ha god bris.

Dette må vel helst skylles, at luften over is-markene er kall
og tung, og ligger der som et beskyttende dekke, mens de sydlige
vinner fører lettere, varm luft som må stige op over dette kalle, tunge
luft-laget, og når ikke ned til is-overflaten. Denne forklaringen som
jeg dengang, antok for sansynlig, har jeg ved mange senere
iakttagelser funnet å være riktig; det er jo et almindelig fenomen, som
har stor rekkevidde i meteorologien.

Idag, påske-kvellen, får manskapet ekstra-forpleining: smørgrøt
så meget de kan spise, skibs-øll så meget de vil ha, og dertil et
glas toddy.

Da meddelelsen om dette siste spredtes på dekket, lød det et
tre-dobbelt hurra der forut, og siden kom kokken høitidelig in i
kahytten og takket kapteinen på hele manskapets vegne.

Senere gjorde vi et besøk forut, og der gikk det muntert for
sig; alle var nokså „glade". „Hann-dasken" gikk ufortrødent, og
fulgtes hele tiden med like megen interesse. Av og til kom så en
med en vise; taler var også blit holt om kveilen før vi kom. Alle
så fornøidde ut, alle skuffelser over ikke å være i ungfangsten
var glemt for en stunn. Det skal ikke meget til for å gjøre disse
barnlige sjelene glade.

På dekket var det likere vær. Stormen hadde lagt sig meget,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free