- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
88

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

88

HVOR KAN UNGFANGSTEN VÆRE ?

halt og forsterket, så nå er hun blit en av de sterkeste skutene som
farer her på Is-havet, mente Krefting.

Å ja sann, livet er en kamp, ikke minst på Is-havet, men
sandelig der hjemme også. Og så deklamerte han sine yndlings-dikte
av Braun, om sveken kjærlighet og livets vemod.–-

Så skålte vi og så sang han:

„Jag ei någon vällust kännar
at drikka hort en nyttig dag;
Men vid en bål blant glada vänner
drikker stundom även jag"

Slik gikk kveilen til sent på natt, og så køiet vi.

Første påskedag (9. april, obs. 74°2’ n.br., obs. 13°30’ o. 1.)
blåste det enda en stiv kuling av nordvest om morgenen, men det
var vakkert solskinn, og tretten graders kulle.

Det kjentes styggelig surt i denne vinnen. Stort lavere
temperatur hadde vi forresten ikke paa hele reisen, det laveste var vel
—18° C. natten til 1ste april. Men det er underlig med det, så kullen
kjennes her på Is-havet, det er vel det at det blåser altid på dekket,
og luften er rå. Er en bare kledd som en er vant til på
lann-jor-den, biter det tvers igjennem en, og det er mest som en gikk naken.

Han hadde rett Krefting. Når han så mig på dekket tynnkledd,
het det gjerne: „Gå nå ikke og blåfrys og vær kar. Det duger ikke
med disse lannkrabbe-faktene her på Is-havet".

Engang hjemme i Norge ble han spurt om hvor kallt de kunde
ha det på Is-havet. Da han svarte at det kunde være så en ti
femten graders kulle, fant lann-krabben at det var da ikke noe å
skryte av; i Kristiania hadde de det minst dobbelt så kallt.

Ja med de gradene dere har her på lann ja", sa Krefting, „men
dere får legge merke til at gradene på Is-havet er minst fire ganger
så store".

Isen var slaknet nu, og endelig kunde vi sette seil. Det gikk
med lyst. Først unnerseilene, storseil og fokk, stagseilene kom til
værs i en fart, mesanseilet ble satt. Så var det å heise de
patent-revete mers-seil; tredve mann på rad langs store merse-fall trampet
taktfast atterover dekket til den lystige melodi av:

„Og den som først i dansen gikk
det var nu jomfru Hansen
tralalala, tralalala, tralalala å hoi osv."

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 21 13:07:12 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/selogbjorn/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free