Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204
MER KLAPMYTS
betennte, med en slags grønaktig materie i dem. Det er jo mulig at
karene unner flåningen kan bli smittet fra disse selene, hvis de har
en rispe i huden, og at denne verken virkelig er en særlig
ondartet slags.
Sikkert er, at jeg har ikke set styggere verk enn her på Is-havet.
Men nei, karene har vært oppe in på tredje døgnet, og nu må
alle mann til køis.
Imens tok kapteinen, stuerten og jeg på å dra op håkjerringer;
det var nokk av dem mellem flakene langs skute-siden.
Vi drog dem op så fort vi kunde, tok leveren, og lot dem ligge
på isen.
I løpet av natten og neste dagen, 20. iuni, ble det trukket op et
par hundre av dem.
Jeg unnersøkte blod-temperaturen hos disse svære haiene, men
kunde ikke finne at den var merkbart forskjellig fra vannets
temperatur. Ja sandelig er det „fiske-blod" i dem, og intet under at de
er så ubegripelig trege som de er.
Her sto de gjerne rett op og ned i vannet som tømmer-stokker,
med nesen nær vann-skorpen langs med skute-veggen, og rørte sig
ikke stort. Der var lik halvsunkne tømmer-stokker som står på
en-ne i elven, bare at det var større „dimensjoner" enn på tømmeret
i elvene i Norge nu til dags.
Det var mest som de sto og ventet på tørn, disse haiene, til å
bli halt op.
Baugen vor var enda stygg; den bøtingen her om dagen var
ikke nokk. Nu måtte tømmermannen igjen til, og med endel mann til
hjelp fikk han lagt over så vitt godt med eke-planker at vi får håbe
den greier resten av reisen.
Mens vi hadde dette siste fallet, måtte de andre skutene bli
liggende utenfor og se på os; et belte med tett is stengte for dem.
„Kap Nord" hadde også, merkelig nokk, stanset på veien; ble de
kanskje skremt av den vanskelige isen?
Den gangen var vi ovenpå; men nu så det ut til vi skulde bli
fast, og det var ikke så gledelig.
Imens drev vi på med å kjøtte og spekke både tirsdagen og
onsdagen, 21. juni, (obs. 65° 50’ n. br. 2° C., vinn N). Det var en
svær skinn-haug på dekket, og vi måtte se å få unna mest mulig.
Heldigvis ut på dagen, onsdag, slaknet isen så meget at vi slapp
ut, og vi drog på igjen for å finne mer sel.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
