- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
56

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

56

gaar jenten med bøtten ud i fjøset, hvor melkekilden
spruter under fire brune ben. Gjætergutten sidder
og venter paa en melketaar. Han hauker og
synger, imens gaar tiden. Men det letvindteste er at
bære sig ad som Bertold: han lægger sig ned under
maven paa koen og drikker sin frokost lige ud af juret.

Jeg har været oppe hos Bertold og Aga i
Miesenbachhytten. Det er der, jeg har lært,
hvordan det gaar til paa sætren. Naar hun har spist
vællingen sin, tar Aga kjipen paa ryggen og gaar
ned i dalsænkningen, hvor bejtet er bedst, forat
kjørene kan ha det godt og gi meget melk. Maaltid
holder kjørene hele dagen; alt tidlig i dagbrækningen
slipver Bertold dem ud paa det dugfriske fjeldbejte.

Saa hauker Aga op til Bertold, som arbejder
oppe ved sætren, og Bertold er ikke sen med at
hauke igjen. Saa stevjes de og ærter hinanden, og
den ene blir ikke den anden svar skyldig.

Mon hvad det kommer af, at de her paa fjeldet
har flere ord for løjer og spot end for ømhed og
kjærlighed? Er kjærligheden alt faamælt nede i
dalene, saa er den saa stum som en fisk heroppe.
De kysser ikke saa meget heller her som dernede.
Det er, som om det varme blod ikke gir sig tid til
at stige op til læben, naar der er saa meget andet
at ta fat paa. Alting gaar ligesom i armene, og
naar en forelsket gut ikke ved at klare sig paa
anden vis, saa tar han jenten, som mølleren tar
melsækken, og svinger hende højt op i luften, og
dermed hauker han slig, at skyerne paa himmelen farer
fra hinanden af forskrækkelse, hvis der er nogen da.

Bertold bærer sig akkurat ad paa samme vis.
Der er to unge, fattige menneskebørn alene sammen
paa den ensomme fjeldvidde. Hvad er der at gjøre
ved det? — Ja, ikke noget for mig ialfald.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free