- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
151

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

151 »

gen, vendte hodet til alle kanter, saa igjen paa
kagen, men rørte ikke en bid.

Vi stod alle rundt om ham og søgte at overtale
ham til at spise. Hans magre hænder kommer frem
fra vadmelstæppet og strækker sig ud efter kagen,
men de trækker sig krampagtig tilbage igjen, og
gutten skjælver og begynder endelig at græde.
Senere ber han om et stykke brød, som han
forsulten sluger. Hans sorte haar falder nedover ansigtet
paa ham, han stryger det ikke bort. Tilsidst dypper
han brødet i vandkruset og spiser med stigende
begjærlighed og drikker vandet til sidste draabe.

Vi stod rundt om ham og rystede paa vore vise
hoder og spurgte ham om dit og dat. Men han
hørte ikke paa os; han stirrede ind i tyrilysen paa
væggen eller ud igjennem vinduet ud i mørket.

Samme nat fulgte jeg og Martin Grassteiger
ham op i Øvrewinkel til hans mor. To, tre gange
vilde han smyge fra os og sætte afsted opigjennem
lien, op i svarte skogen. Stum var han hele vejen
og saa sky som et vildt dyr.

Da vi kom til Svarte-Matthis’ hus, Svarte-hytten
kaldet, laa alting i dyb ro. Bækken udenfor døren
risler i stilheden, og det hvisker i furuernes grene
over taget. Om natten lytter man til slige ting; om
dagen har man, om jeg tør sige saa, lysets stadige
tonen, da lægger man ikke mærke til detslags.

Martin tog gutten i haanden, jeg gik hen til
vinduet og raabte ind: „Adelheid, I faar staa op!"

Indenfra hørte jeg en svag støj og en stemme,
som lidt forskrækket spurgte, hvem det var.

„Det er Andreas Erdmann fra Winkelbro og
saa to til", svarte jeg. „Bli ikke ræd. Der er
hændt et under i den nye kirke. Herren har
opvakt Lazarus."

Inde i hytten lyste et rødt skjær et par gange

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free