Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Bjørn-øen, eller Beeren Eiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38
BJØRN-ØEN, ELLER BEEREN EILAND 38
vil fortsette like til is-tidens slutt eller muligens en stunn efter at
is-dekket har trukket sig tilbake, og en varmere tid er intrått.
Derefter vil det så gjennem lange tider følge en langsom stigning,
avbrutt av flere stansninger svarende til tider da is-dekket i det indre
av lannet igjen vokste, eller sto stille.
I siste istid var imidlertid Bjørn-øen som nevnt bare dekket av
en lokal bre med forholsvis liten mektighet. Dennes vekt kan ikke
ha fremkalt noen nevneverdig senkning av lann-platen. Vi kan
heller vente en stigning på grunn av Spitsbergens senkning i nord,
og Skandinaviens i syd.
Følgelig kan heller ikke smeltningen av den vesle lokalbreen på
øen fremkalle en stigning stor nok til å opveie den senkning som
opstod på ovennevnte vis, ved den større avlastning i nord og i syd.
Desuten er det sansynlig at havets nivå er steget noe, også
efter siste istid, på grunn av bre-dekkenes smeltning og den derved
fremkalte økning av havets volum.
Vistnok var bre-dekkene unner siste istid ikke mektige,
sammenlignet med deres utbredelse unner tidligere istider; men tenker vi
os dem samtidig over Nord-Europa, i Alpene, over Nord-Sibirien,
i Asiens høi-fjell, over Novaja Semlja, Franz Josefs lann, Spitsbergen,
over nordlige Nord-Amerika, og over hele Grønlann, hvor
inlans-isen hadde større mektighet og utbredelse enn nu, tenker vi os
envidere at bre-dekkene i de antarktiske strøk ialfall ikke hadde
mindre mektighet enn nu, da må smeltningen av den nordlige
halvkules bre-dekker ha bragt havets nivå til å stige adskillige meter.
Strann-linjen måtte derfor stige langs alle kyster hvor selve
lann-platens stigning ikke var enda større.
På Bjørn-øen må strann-linjen ha hat en slik positiv stigning
efter istiden. Det blir ellers vanskelig å forstå at frost-sprengningen
og brenningen, som stadig tærer med voldsom kraft på denne kysten
av løse bergarter, ikke skulde ha dannet en bred, grunn kyst-banke
runt øen i løpet av den postglaciale tid.
Men dette er ikke tilfelle. På noen steder, som f. eks ved
Hvalross-havn, og på nordsiden — ved Nord-havn og vestenfor —
er det et smalt belte med grunt vann, med dybder mindre enn 10
til 12 meter, utenfor strannen, hvor det bryter ved pålans vinn.
Dette er på steder hvor kystens bergarter er særlig lite
motstansdyktige. I Hvalross-havn går det løs, bløt skifer like ut til
strannen, og på nordsiden, ved Herwig Havn og Nord-havn, er der
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
