Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Spitsbergens tidligere varme klimater og deres årsaker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
67 SPITSBERGENS TIDLIGERE VARME KLIMATER
holdighet, vil forhollet mellem instråling og utstråling av varme, kunne
forandres så meget at det vil forklare disse klimat-vekslinger. Øket
kulsyre-mengde i luften vil virke som glasset over en mistbenk, ved
å holle de mørke varme-stråler tilbake men slippe de lyse in. Men
heller ikke dette vil være på langt nær tilstrekkelig for de endringer
det her gjeller.
Andre har ment at vekslinger i den mengde vulkansk støv som
svever i vor atmosfere, vil kunne fremkalle slike klima-vekslinger.
Men en stigning på minst 20 grader (i kull-tiden sansynligvis meget
mer) i års-temperaturen på Spitsbergen kan umulig forklares på
den vis.
En gjentagen og omhyggelig utarbeidet teori er den først av
Croll fremsatte, at vekslingene i ekliptikk-skråheten og i
excentrisi-teten av jordens bane runt solen, er istann til å fremkalle periodiske
vekslinger i klimatene på jorden. Men også denne forklaring kan
avvises som aldeles utilstrekkelig for så store vekslinger i
temperaturen. Heller ikke mulige endringer i jordens rotations-hastighet vil
kunne gi noen løsning.
Mistvilende om å finne noen forklaring ved vekslinger i jordens
forholl, har man så søkt utenfor denne, og har tenkt sig at vort
solsystem på ferden gjennem verdens-rummet kan passere strøk med
forskjellige temperaturer. Men den varme vi kan motta fra
verdensrummet vil i hvert fall bli forsvinnende liten, og de vekslinger i
utstrålingen av varme fra jorden til rummet, som ikke skylles
vekslinger i vor egen atmosfære, må bli så små at de umulig kan
forklare disse klimat-endringer.
Vor ene viktige varme-kilde er solen. Det må da ligge
nærmere å søke løsningen i mulige vekslinger i dennes utstråling.
At der virkelig er vekslinger i solens aktivitet har man ment å
kunne slutte, blant annet fra sol-flekkene. Det samme kunde også
sluttes fra nordlysene, som dannes ved elektrisk utstråling fra solen
(som først påvist av Kr. Birkeland), og som skifter meget i de
forskjellige år. Dette tyder altså på store vekslinger i denne elektriske
utstråling, men da er det også sansynlig at der må være vekslinger
i annen energi-utstråling fra solen, og særlig i den ulike meget
større: varme-utstrålingen.
Det er imidlertid først i de senere år at slike skiftninger i solens
varme-stråling direkte er påvist ved målinger av den amerikanske
astrofysiker C. G. Abbot. Solen er med andre ord en foranderlig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
