Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
121 KROSS* FJORD OG KONGS FJORD
Mellem breene stiger fjellene, blå og kalle, i pyramidetopper op til
en seks-syv hundre meter.
Det er liten avveksling i formene. Har en sett ett stykke av
denne kysten, har en sett det meste.
Visst er det storslått dette Spitsbergen-landskapet, i sin enkelhet
av is og fjell. Men likevel så ophakket, og på en vis så spinkelt. —
Disse spisse formene, altid bærer det like til tops med en gang,
den ene lik den andre. Det er som små, iltre legpredikanter som
stadig spretter op, og med sine tynne, skrikende stemmer raser
avmektig, men lager bare noen tåke-dotter. De er blit uttært og
sultefort i all denne sneen og kullen.
En minnes de brede, rolige formene der hjemme i Norge, som
i store linjer bygger høiere og høiere inefter, in i den blå himmelen,
og som ingenting kan rokke. Vil de tale, blir det med det dype
malm som feier alle disse spinkle små-karene vekk.
Her er alt kalt og magert — og så ensformig. — Ikke en bløt
linje uten bølgenes, når de slikker op langs „Veslemøy"s glatte
hvite sider — ja, og så breenes, når de hvelver sig op av havet, og
stiger i uforstyrrelig ro inefter mot den hvite snelinjen over lannet
lengst der inne bak toppene i Kongs-fjorden — den evige hvile.
I denne ensformighetens verden skjærer „Veslemøy" frem med
sin hvite barm i det blå-kalle vann, — så fin og smekker — en
fremmed fugl.
Men der er en ånnen seiler ut for breen der i nordøst. Den
krysser nordover. Er det en fangst-jakt? eller skulde det være Hoel?
Vi kommer in mot Kapp Mitra på nordsiden av inløpet til
Krossfjorden. Odden er så lav her at den ses ikke på litt avstann.
Det gjeller å holle godt sønnenom for å gå klar av de
grunnene som stikker langt sydover. Vi må ha Blomstrands-salen inne
i Kongs Fjord rett unner den sydligste av Tre Kroner, de tre
toppene som med sine svarte hoder stikker op av inlans-isens
skinnende hvite laken, der langt innenfor bunnen av fjorden.
I syd ligger Brøggers Halvø med det merkelige flate platået, en
gammel strann-flav som strekker sig nordover fra Schetelig’s Fjell,
i vell 200 meters høide, og som langs rannen mot nord og vest
stuper bratt av med lodrette vegger, som omtalt i forrige kapitel.
Ved forvitring og frost-sprengning er disse veggene skåret ut med
kløfter og sprekker, så det, her på avstann, ser ut som praktfulle
søile-rekker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
