Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152 NORD TIL ISEN OG LANGS SPITSBERGENS NORDKYST
Så drog vi videre i samme retning. Den grunne kyst-banken
eller sokkelen, 200 til 300 meter dyp, strekker sig langt nord og
nordvest her; men mit håb var å nå nordenfor den, før vi ble
stanset av isen, til det sted hvor det på kartet står et lodskudd på
1335 meter. Dit skulde det være vell 60 kvartmil fra lann.
Dette må være på skråningen ned mot selve det dype
Pol-bekken, som vi opdaget på Fram-ferden, og som jeg antok for å
være skilt fra Det Norske Havs dyp, ved den unnervanns-rygg som
strekker sig mot nordvest fra Spitsbergen (se kartet s. 28).
Der nord var jeg derfor sikker på å kunne nå ned til det
ensartede dyp-vann, som vi fant på Fram-ferden, og som fyller hele
Polhavet unner et tykt lag med varmere vann. Av flere grunne
ønsket jeg nu å unnersøke det med de nye og bedre metoder, som
vi hadde opfunnet siden den gang.
Vi nådde snart sprett is. Her og der lå det storkobb på flakene.
De er gjerne spake disse store selene. Når vi kommer seilende med
skuten, eller lar den sige, efter å ha stanset motoren, kan vi komme
tett in på dem, og ta fotografier. De bare lå og glante på os med de
store runne øinene, som vi seg nærmere og nærmere; det hente at
„Veslemøy" rente baugen mot flaket de lå på, før de stupte sig i vannet.
Jeg syntes jeg måtte skyte en, for å få noe ferskmat ombord.
Den ble flådd, en del jav blodet ble samlet i en pøs, og så tok vi
også den beste delen av kjøttet, foruten skinnet og spekket. Resten
ble liggende igjen.
Is-måken som vi ikke hadde set før på turen, var i samme nu
på flekken; den liker også ferskmat. Såv vakker den er, drivende
hvit, ikke til å skjelne fra sneen, bare nebbet og benene mørke og
så de svarte øieprikkene med karmin-røde ringer om.
Både blod-pannekakene og biffen fant rivende avsetning. Det
syntes også at det smakte folkene forut godt, ikke minst til deres
egen overraskelse; for på forhånn tenkte de med redsel på å spise
kobbe-kjøtt, ikke å snakke om kobbe-blod.
Ved seks-tiden om eftermiddagen ble isen så tett, at det ikke
var lett for „Veslemøy" å bane sig vei lengere mellem flakene.
Enda hadde vi ikke nådd mer enn 620 meters dybde, og det
var vel enda en tredve kvartmil igjen til de 1300 meter jeg attrådde.
Men vi fik foreløbig være nøid; det var jo alt her så vidt dypt at
vi antagelig nådde ned mot Pol-havets unnere lag, og desuten hadde
vi annet viktig arbeide.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
