Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sann kristen ikke har lov til å ta renter på lån. Derfor
brukte de italienske kjøpmannshusene jøder som
pengeutlånere, for i jødedommen fantes det ikke noe
sånt forbud. Men med de store oppdagelsene,
erobringa av kolonier og de veldige rikdommene som
fulgte med dette, så blei renteforbudet et håpløst
ideologisk dogme å trekkes med. Kristendommen
trengte modernisering for å tilpasses en ny klasses
behov. Så fulgte reformasjonen, der det blei skapt
tildels helt nye religioner innafor kristendommen.
På den tida brukte også de undertrykte massene
enda en gang religionen som opprørsideologi.
Thomas Miintzer og Jan Huus prekte radikal
opprørsreli-gion. Miintzer sa at Bibelens løfte om paradiset må
oppfattes som et bud om å skape et klasseløst
samfunn på jorda, og de tyske bøndene sang:
« Wenn Adam schlug und Ewa spann, kyrielei
wo war er da, der Edelmann, kyrielei.
Spies voran, drauf und dran,
setz auf KJosterdach den roten Hahn,
spies voran, drauf und dran,
setz auf Klosterdach den Kapellan.»
Så gjorde de det. Tente på klosterne og satte
prestene oppå. Underklassen brukte Bibelen for å
rettferdiggjøre opprøret. Etterpå brukte overklassen
inkludert Luther, Bibelen for å rettferdiggjøre å drukne
underklassen i blod. Det blei da også gjort.
Ettertrykkelig.
Jeg har vist hvordan religionen til ulike tider har
gjenspeilt de økonomiske og sosiale forholda i tida og
fungert som en legitimering av disse forholda. Så
langt har også de mest materialistiske representante-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
