Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er altså ikke mangel på muligheter, men gitt
maktforholda i verden ser vi også et helt annet sett med muligheter,
eller skal vi si overhengende farer:
En uhemma utvikling av superdyr og superplanter kan
fortrenge lokale dyr og planter, altså historia om kaninen i
Australia, bare i globalt format. Genspleisa organismer som
slippes ukontrollert ut i miljøet kan føre til uante
konsekvenser. Bioteknologi gir muligheter til f.eks. å lage planter
som tåler mer sprøytemidler eller trær som trives i det
sureste nedbør. Dette betyr i så fali at forgiftninga kan økes
ytterligere uten at agrokapitalen lider store tap.
Vi kan uten videre slå fast at de kommende 10-20 åras
bioteknologiske revolusjon er den største omveltninga i
landbruket på 10.000 år. Slik maktforholda er på planeten er det
høyst sannsynlig at det er det fattige flertallet som vil bli
dømt til å betale prisen. I Brundtlandkommisjonen legges
det stor vekt på at det er prinsippene for en bærekraftig
utvikling som skal legges til grunn også på dette området.
Men i komitelederens hjemland ruster kapitalen seg til å
delta i kappløpet om geneprofitten. Og til dem lyder
regjeringas kamprop ikke «for ei bærekraftig utvikling», men
«styrk konkurranseevnen». Derfor er også det statlige
bio-teknologiutvalget så unnvikende overfor EFs og USAs press
for å få knesatt prinsippet om patent på liv. For det er jo
nettopp i patentene profitten vil ligge. Dette gjelder også
norsk genkapital. Dette er sjølsagt heller ikke ukjent for ei
regjering som ser mulighetene for en ny nisje for norsk
kapital.
Men det er ikke for seint å gjøre noe. Det går an å føre en
politisk kamp nå som både begrenser og kanskje hindrer de
verste skadevirkningene. Det går an å gjøre opprør mot
genkapitalen. Men da har vi ingen tid å miste. Dagen er nå.
Bioteknologi må opp på den politiske dagsordenen. Vi må kreve
innsyn i hva bio-kapitalen her til lands driver med. Vi må
51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
