- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
31

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

31

den første maaneden paa skolen skjøt hun op til
nummer én i klassen. Hun brydde sig ikke om klær og
ytre ting: «Det er hodet det kommer an paa,» sa hun
og saa stivt paa Veronica — «og ingen skal komme
forbi mig, forlat dig paa det!» — Gik de, hvor det var
mange folk, blev hun taus — de blanke øinene for fra
menneske til menneske, heftet ved et ansigt, fulgte et
andet til hun stanset og snudde sig ...

Det var kvindene hun saa paa — disse kvindene hun
altid hadde hørt moren snakke om: de pyntesyke, de
underkuede, de frigjorte — de dumme og de kloke.
Her paa gaten krydde det av dem — hun vilde skille
og sætte i klasse, hun var rede til avsky og begeistring,
bare hun fandt ut inddelingen. Ret som hun gik, gav
hun smaa utrop ifra sig, ofte lo hun braat og uventet,
saa Veronica spurte: «Hvad er det du ler av?» «Gud
som de skaper sig, byfolk — end som de gaar og gjør
sig til!» sa hun. En sterkfarvet dragt, en hat kunde
braata hende — men straks hentet hun sig igjen: disse
klærne, denne pynten, som var kvindfolks fordærv...
Hun gik aldrig ned i den folketomme Huitfeldtsgaten
godvillig. «Jeg er ikke det slag træt,» sa hun og var
hvit av stræv. Men naar de blev alene, flømmet det
med ord — hun var iik en som kommer fra
jordomseiling, hun hadde set sorte og hvite og de underlige
dyrene; og Veronica hørte paa hende som hadde hun
aldrig gjort turen med. —

Da en tid var gaat og stormen av de første
indtrykkene hadde lagt sig litt, tok Fanny paa at fortælle om
prestegaarden og bygden hun var vokset op i.

Hun likte ikke at sitte inde: «Jeg maa ut og ha pust,
kom saa gaar vi,» pieide hun si netop som de hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0043.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free