- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
48

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

48

sig imot menigheten. Han var meget blek. Haaret, som
faldt bakover fra panden og tindingene, var svakt krøllet
og hadde farve som gammelt eketræ — øinene laa dypt,
og munden var tæt lukket. Den lange, rette næsen og
haken, som skjøt kraftig frem, saa underlæben skjøv
den øvre ind, gav ansigtet stor strenghet.

Det var fuldkommen stilt i kirken. Saa aapnet han
læbene og sa:

«Lader os bøie os for gud og bekjende vore synder.»

Ved lyden av røsten hukret Veronica — det for som
frost over huden paa hende, det sved i haarrøtterne —
med begge hænderne støttet hun sig imot bokstolen paa
bænken.

«... Jeg arme, syndige menneske bekjender for dig,
hellige, almægtige gud, min skaber og gjenløser, at
jeg ikke alene har syndet mot dig i tanker, ord og
gjerninger, men ogsaa er undfangen og født i synd, saa
at jeg for dig, retfærdige gud, er ganske og aldeles
strafskyldig og fordømmelig. Derfor henflyr jeg til din
store barmhjertighet og beder dig for Jesu Christi skyld:
Gud være mig synder naadig.»

Taarene strømmet ned over Veronicas kinder; med
hænderne i de slitte sorte hanskene holdt hun
lomme-tørklæet for ansigtet. — Fanny var ogsaa blit urolig;
hun var rød i kindene og sat tilgjort rak — denne røsten
lignet ikke nogen forkynderrøst hun før hadde hørt:
og da presten som svar paa menighetens «Herre, hellig
aand, miskunde dig» reiste sig og ikke som skikken
var sang, men bare sa: «Ære være Gud i det høieste!»
kek hun skamfuld paa hans og prestestandens vegne
bort paa de nærmeste for at se, om de forarget sig
over denne røsten, som ikke eide prestelig tilsnit eller

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free