- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
88

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

88

maa ikke reise fra mig mer — jeg kan ikke gi dig
fra rnig uten til én, Veronica,» hvisket hun og klynget
sig til datterens arm — «se paa de søte smaapikene,
nu er de hos moren sin igjen, de ogsaa!»

Det var de to fra kupéen — de hang om halsen
paa en høi, lys kvinde og gav glædeshvin. Veronica
snudde sig væk.

«. .. Næste sommer blir vi i byen, Veronica, der har
vi vort eget — jeg graat av glæde da jeg kom hjem
fra Nordstrand, og saa igjen stuen og mors og fars
billeder, bjerken vor har aldrig været saa løvrik som iaar.»

Hjemme i leiligheten gik Veronica fra rum til rum,
og moren fulgte og hadde ikke tid til at lægge fra sig
hatten og halvvantene. Det lugtet naftalin i væreisene,
i lænestolene laa det endda beter av det sorte papiret;
inde i spisestuen var bordet dækket, ved pladsen hendes
stod en rose; den var litt vissen. Hun bøide sig over
den: «Tusen tak, mama!» «Det ligger noget ti! dig
der inde ogsaa —» morens øine tindret. Paa det lille
bordet ved sengen laa en bok i nupret, myk skindperm;
det var den gamle bibelen, i nyt bind. «Tusen tak,
mama.» Vinduet til bakgaarden var oppe — i
vindus-karmen fløt sotfykene paa den lyse malingen, utenfor
gik netop et Drammens-tog, og gulvet dirret litt. . .
Veronica kjendte morens hode imot skulderen.

«Det er likevel ingensteds som hjemme, Veronica!»

Da de sat ved kveldsbordet, spurte hun efter
grandtanten — i det samme hun nævnte navnet, kjendtes
det som hun længe hadde gaat med en heftig længsel
efter hende. Moren svarte ikke straks, og hun vendte
hodet og saa at læbene sitret paa hende. «Er det noget
galt med tante Mai?» «Jeg har ikke viilet skrive det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free