- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
114

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

114

«Jeg gir baade dig og hende fanden,» brøt han ut
«og jeg vil min salighet ikke længer finde mig i dine,
i dine» — pludselig vrængte ansigtet hans sig lik et
barns som faar noget beskt i munden. Paa stolen like
ved laa et par graa strømper; de laa vakkert ved siden
av hverandre oppaa en nystrøken skjorte.

Han för sig over hodet med hænderne — paa mindre
end et sekund mindtes han det meste av sit to aar
lange forhold til hende — alt gagn hun hadde gjort ham
— arbeidsfreden hun hadde skaffet — passet, da han
var syk ... Han var et bakbæst, en grov usling ...
«Fanden ta mig selv, Lisa,» sa han, og hans store
underlæbe dirret litt — «du er den du er, og gud vet hvem
du er.. . En blomst — en nyttevekst — og du er
tilstede utenfor gjærdet, saa gud velsigne dig,
Rosenblomst! Du har honning i bægret for en fattig drone,
du har ogsaa honning for hans meddrone, og vi former
alle vokset under din beskyttelse, — vi drømmer i dit
billed, — og somme av os lægger store tommer til
vor vekst, og somme lægger en alen, paa det at vi i
vor fulde høide maa træde indenfor, hvor hun gaar med
de smaa hænderne — i en liten slitt muffe — og venter
paa os.»

Lisa hørte ikke mer end halvt paa Ivan; hun var
vant til snakket hans; hun sat og pudset fingertuppene
med et litet, blaarandet lommetørklæ. Da han holdt op
at tale, dreide hun sig litt for at se om Ringby lo —
et litet smil laa rede paa hendes egne halvaapne læber.
Men da hun fik se medicinerens ansigt, drog hun
brynene sammen, lukket munden, og med et vårt, vaakent
blik sa hun:

«Hvad er det du sitter og tænker paa, Ivar?» og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0126.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free