- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
251

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

251

ikke sus av vinger; hun sat ikke og lyttet og ventet til
alle nervene dirret; han kaldte hende ikke bort fra
jorden; han bød hende ikke gaa ut i kulden og
forsagelsen. Hun hvilte i ham. Hun var en del av hans væsen,
hans mening med hende omsluttet og bar hende — en
liten og hjælpeløs ting var hun i hans faderlige haand.
Og ind mot den magt som har tat imot uutsigelige sukke
fra alt levende, gik hendes ordløse ønske om at bli
ham til ære.

Før hun forlot kirken, pieide hun gaa bakom
altertavlen og se paa billedet av jomfru Marias bebudelse.
Skriftstedene paa tavlens fremside var malt op med
friske nye farver; men paa baksiden var de tre høie
feltene bleke og falmet — og mellem kvinden og englen
vindet grener og sære blomster sig lik et drømmeløv.
Dag efter dag stod Veronica i det lille rummet mellem
muren og alteret og saa op paa Maria som bøier hodet
og faar vite hun skal føde et barn; og hun syntes hun
og kirken hadde en hemmelighet sammen.

Gjennem den lille tilbygningen som prestene hadde
brukt til sakristi, kom hun ut paa den ældste delen av
kirkegaarden. Mens rosene blomstret, gik hun ofte
omkring der ute. De store buskene rakte hverandre grener
fulde av halvaapne og utsprungne roser —
sommeste-der var kors og tuer fuldkommen dækket av dem, de
sterke, tornete rotskuddene skjøt op overalt — en gang
vilde hele kirkegaarden bli borte i en hvit sky. .. Over
gravene, som var blit låve, hadde tusenfryd og andre
smaaplanter spredt sig, og mange av trækorsene stod
gjemt i høit saftiggrønt græs. Hun kjendte de fleste
navnene paa dem — det var bygdens gjængse navn,
hun hadde hørt dem fra prækestolen og ved døpefonten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0263.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free