- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
264

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

264

denne bygd paa denne aarstid ikke netop er chausséer,
ikke chausséer, nei.» Han løste de smaa, hvite
mansjettene og strøk dem av hænderne som futteraler, gned
sig over haandleddene, pustet ind i de halvlukkede
haandflatene, spilte fingrene og ståk hænderne ind i
den aapne etagen paa oven. — «Nærværende patient
lider jo ogsaa av en sygdom som det maa være tillatt at
kalde ufarlig» — han smaaknegget — «hva, jordmor?»

Vargen stod med ryggen til værelset, ved vinduet.

«Det har vart siden torsdag, nat til torsdag,» sa han,
«hun lider vistnok usedvanlig.»

«Naa — aa . .» lægen kastet et fort blik paa den
syke — «første gang har de mindre motstandskraft.»

«Hun var saa kjæk kan doktoren tro, de første
veerne,» jordmoren rettet sig litt og strøk det glatte haaret
glattere ind mot niakkeknuten, som sat liten og haard
lik en knap paa bakhodet — «rigtig saa flink var hun,
arbeidet det bedste hun vandt, stakkarn; men det sidste
er det som hun har git op. — Ja, det er vel kanske
sætestilling da, doktoren faar se selv. Og det tegner,
hvorsom er . . .»

«So jia — so ja, no kjem doktoren aa gjær det godt
fer fruaa,» mumlet Perla, sveden stod i klare draaper
paa det rynkete ansigtet, og læben med den blaa
blod-blemmen bævret. — Og da lægen bøide sig over
sengen og slog dækket til side, hvisket hun: «Det e hardt
fer na, dokter — ho fe vel inkje eige dette baa’net?»

Da lægen hadde undersøkt Veronicta, spurte han efter
presten. Perla viste vei gjennem stuen; der inde stanset
han, drog den brede, haargrodde haanden tvert over
ansigtet og lukket den om hængekindene inde i skjegget.
— «Hja — hjaja, far» — mu niet han; og han rettet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0276.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free