Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
borte. En far og en mor i emning sammen med
barnet. Just og jeg i denne tiden.
Vi følte det likedan — på de små setningene
han plutselig kunde si, på spørsmålene han kom
med, skjønte jeg han følte som mig. Det var lykke.
Men jeg merket også hvor mangfoldig livet hans
hadde vært ensomt mellem menneskene som
mitt, men rikere på røynsler, fordi det hadde vært
så målbevisst fra første stund.
— Jeg skal med Guds hjelp skaffe barna våre
gode kår, beholder jeg helsen, kunde han si.
Jeg kjente alt som gjemte sig i de ordene: tan-
ken på faren, som var blitt helseløs da Just var
femtenårs gutt — tanken på ansvaret han hadde
kjent over sig helt siden da, plikten til å støtte og
hjelpe, plikt til aldri å skuffe, plikt til å drive
evnene sine til ytterste grense for de gamles skyld.
Han hadde hatt strenge kår og han hadde greid
dem, — på skolen, i idrett, i alt arbeid helt frem
til siste eksamen hadde han vært blant de beste.
Som han er det idag. Men han hadde måttet betale
for det, — øinene hans fortalte det til alle som
kunde se, de blå, alvorlige øinene, spente, som
alltid på vakt foran nye opgaver som skulde
mestres.
— Vi skal gi dem en glad barndom, Bett, kunde
han si. Når jeg svarte ja, rummet det vesle ordet
hans savn og mine.
26
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
