Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gabrielle. Jeg tror — jeg tror det er din tro
og hans og hennes og alle de manges tro som er
den vesentlige, kanskje den eneste hindring for
at menneskeheten kan komme til forståelse med
sig selv og til fornuft. Jeg mener, og mener det
til bunns, at kunde de menneskene som har makt,
engang komme sammen for rolig å diskutere sine
tvil, årsakene til den, da vilde det første skritt være
gjort til fredens opdagelse. Vår tvil på hverandre,
først og fremst, på naboens redelige hensikter, på
ords verdi — tvilen på umuligheten av en rettferdig
samfundsordning, tvilen på en «allmektig» gud. —
Det vilde kunne føre til en fruktbar diskusjon, som
kan hende vilde gi resultater. Tvilsmål kan disku-
teres og defineres. Tro aldri. Som sagt.
Maktene skulde møtes, brøt hun ut. Som hittil,
— som bestandig. Toppen, diplomatene.
Har det noengang ført til noe? Har vi ikke hatt
nok resultater av det, nok elendighet, nok kriger?
Fordi ingen makt noensinne vil gi avkall på mer
makt! — Han svarte rolig: Jeg tenkte ikke politisk.
Jeg tenkte for en gangs skyld utopisk, som du.
Makten, den eneste nevneverdige, ligger ennå latent:
hos hver nasjons ypperste, hos de åndelig best
utrustede, hos eliten. Et slags olympisk overhus
av slike menn — og kvinner. — Han smilte, som
vilde han slette sine ord ut, og sa: Når vi altså
fremdeles skal fable.
Jeg fabler ikke, sa hun heftig. Og det er for-
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
