Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stod overalt på papirene hans hjemme mellem de
geometriske figurene. Var en av veiene til stjerne-
himmelen for ham.
Den utålmodige skriften til. Hans, bokstaver
som mistet formen i feberen for å feste tanken på
papiret — løse lapper på bord og stoler og i sengen
hans, utkast til vers, selsomme, forvoksne ord,
citater i anførselstegn. Og fra hyllene blev dikt-
bøkene mine borte — å, ikke detektivromanen
lenger, de virkelige bøkene nå, de store. Fremsiing
med fakter for oss alle, når Hans var i det lune.
Små verselinjer hvisket frem til mig alene, når han
var i det. «Vers skrevet av ingen, mor.» Hans
egmael d Sytten år da han begynte med det.
Og i Grys skuff lå boken med lås for, den
lille dagboken, hennes venn og hennes veninde.
Hun, den underlig ensomme, hvad skrev hun i den
med sin steile, klare skrift? Tanker, som ikke
lignet våre? Kritikk, som måtte avlastes? Proble-
mer hun var alene om å løse? — Hun brente boken
i kaminen en kveld, kvelden efter at byen var blitt
bombet første gang. Jeg vilde stanse henne, jeg
vilde redde den vesle kameraten hennes, mintes
synet av det intense ansiktet, knyttet i eftertanke,
når hun satt oppe hos sig selv og skrev i den og
jeg kom uventet inn. Brenn den ikke, bad jeg, du
har gitt den så meget. — Hun bare løftet den litt
med ildtangen så flammen fikk bedre tak i bladene.
Og sa, rolig, som hun var blitt da, åpen, som hun
124
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
