Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 10 - Norges »lykkelige valg». Av Harald Gram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges »lykkelige valg»
Hvad vil nu skje på det nye storting! Til å begynne med vil
der neppe skje store forandringer — bortsett fra enkelte
person-skifter. Til våren (mars—april 1937) utløper storparten av
lønns-tariffene på arbeidsmarket og man må være förberedt på, at
ordningen av disse spørsmål vil by på månge vanskeligheter, bl. a.
fordi de to allierte klassepartiers politikk hittil har ført til en
ikke ubetydelig fordyrelse av leveomkostningene, hvad arbeiderne
har bebudet kompensert i rikt mål. Det er ikke unaturlig, at det
må bli Arbeiderpartiregjeringen, som i første rekke må få den
ubehagelige opgave å mote disse vanskeligheter og ingen kan vel
misunde den dette. Dertil kommer, at den sittende regjering ikke
alene er Stortingets ganske ubetinget sterkeste gruppe, men også
kunde fremvise fremgang ved valgene og at samarbeidet mellem
de borgerlige partier iallefall ennu ikke er blitt sterkt nok til å
kunne gjøre krav på en avlösning.
Også på andre felter vil regjeringen møte vanskeligheter.
Budgettet vil antagelig stige ganske sterkt. I de forløpne 3 år er det
alt øket med over 110 millioner kröner til meget nær */« milliard,
men man venter en ytterligere økning på kanskje 50 millioner,
bl. a. fordi den iår vedtatte lov om alderstrygd kommer til å måtte
medføre sterkt økede utgifter for staten og for skattyderne. Man
venter således en fordobling av den alt på forhånd upopnlære, lite
demokratiske omsetningsavgift på alle var er, og forslag om
ytterligere økning av de voldsomme direkte skatter, selv om de gode
tider vil kunne gi regjeringen anledning til å forhøie månge
inn-tektsanslag. Det vil nok bli en tung jobb å få budgettene ned igjen
efter sosialiststyret med de voldsomme bidragsbevilgninger til et
nivå, som bedre svarer til landets økonomiske bæreevne.
Visse tegn tyder også på, at regjeringen i nogen grad må
revi-dere sin tidligere, lettkjøpte antimilitaristiske opfatning.
Begi-venlietene ute i verden må gi enhver ansvarlig mann noget
alvor-lig å tenke på. Den mektige Tranmæl (Arbeiderbladefs redaktör
og partiets radikale, fanatiske agitator) og teoretikeren, den nye
»finansekspert» Ole Colbjörnsen, har også tildels endret signalene
i forsvarssaken, men har dessverre samtidig latt falle farlige
yt-ringer om brudd på Norges gamle bevdede nøitralitetslinje i
stor-politikken.
Tiden vil vise, om sosialistregjeringen fremdeles kan bevare det
moderate anstrøk den hittil har funnet det klokt og nødvendig å
optræ med. Vi må jo ikke glemme, at Det Norske Arbeiderparti
721
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
