Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Grubedrift ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
73
hvis maskinskuffe. Pallsidenes skråning bør være 1,4 : 1
ved 10 m pallhøide. De store maskinskuffer med ca. 300 t
vekt kan arbeide et par år før lastesporene behøver flyttes
efter åha tatt ut 2% mill. m3. En 100 t maskinskuffe laster
op 500— 1 500 t malm fra dagbrudd pr. 8 tim. — I middels
hårdt fjell fåes 10 t malm pr. kg dynamitt. 1 m3 uttatt berg
i vore kisgruber koster ca. 10 kr. — I U. S. A. regnes at
arbeidslønnen ved undergrunnsdrift dreier sig om 50—55 %
av alle utgifter eks. rente og amortering. Ved skivebryt
ning i Grangesberg i 1922 erholdt man 10— 17,5 t berg pr.
kg dynamitt og 14—19 t pr. alle skift. Middeltall utgifter
(avrundet) i øre pr. t berg var: Bryting, lasting, tapping
112, grubeforbygging, skinnelegg, repar. 12, de øvrige ar
beidslønner 7, bergtransport 0,8, sum knapt 132. Utgiftene
til materialer m. m. var: Sprengstoff 30, borstål 3,4, slanger
0,5, rørledninger 0,3; kraner, koplinger, pakkninger 0,4,
øvrigt materiale for bormaskiner 0,1, skinneleggermaterialer
2,4, byggningssmedarbeider og spiker 0,9, trematerialer og
stiger 7,7; oljer, pussegarn 0,1, diverse 0,5, karbid 1,1, bor
maskinmaterialer 0,2, boremaskinrepar. 2,1, transportmat. 1,4
øvrige arbeider fra mek. verksted 1,8, snekkerverksted 0,1,
elektr. verksted og lager 0,2; byggearbeide, kjørsel 0,4, andel
kompressor og luftledning 9,4, andel drift borsmie 1,5, ny
anskaffelser bormaskin 0,9, sum 65, totalsum 196,7. — Der
er stor forskjell på ydeevnen av hvite og innfødte arbeidere
på oversjøiske steder. I 4 indiske gullgruber tok innfødte
ut 69 t pr. mann og år for en pris av kr. 15 pr. t brutt fjell;
i 6 australske med bare hvite var produksjonen pr. mann
og år 670 t til et kostende av kr. 10 pr. t; i Sydafrika med
en del hvite var prod. 200 t å \0y2 kr.; i 5 amerikanske
713 t å kr. 8. — Den dypeste grube — St. John del Rey i
Brasilien — har et vertikalt dyp på 6 726 ft.; temperaturen
er da 1 17° F. — For transport — nødig over 30 m — bru
kes nu meget skraper og trekkskuffer (slusher). Lettere
skuffer veier 140 kg. Kraften på luftwinchen bør ikke over
stige 340 kg, der trenges da ca. 10 HK. Transport med
elektriske lokomotiver i Malmberget kostet i 1914 6—9 øre
pr. tonn km. Se transp. Særlig ved dagbrudd i ikke for
hårdt fjell brukes adskillig «brønd» eller «kjerne» bor, men
for den rene grubedrift benyttes rent overveiende luftbor.
Ved kullgrubedrift brukes meget elektriske fræse- eller
sage-maskiner for undesrskjæring av lagene. — Vogne med
årmalm tømmes fordelagtigst i roterende tippeinnretninger,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
