Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1960, H. 19 - Utbygging av kraftverkene i Øvre Namsen, av Alf Haaland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
raåte, idet det i en sjakt blir montert varegrind
og luke. Driftstunnelen blir 10 900 ni lang og
får et tverrsnitt på 45 m".
Stråks ovenfor kraftstasjonen — som blir
lig-gende i fjell — går driftstunnelen over i to
grentunneler som munner ut i hvert sitt
for-delingsbasseng sprengt som stigesjakt i fjellet,
hver med et øvre og et nedre svingekammer.
Over hver sjakt bygges lukehus med spill for
manøvrering av avstengingslukene.
Fra fordelingsbassengene fører trykksjakter i
en innbyrdes avstand på 41 m ned mot
kraftstasjonen. De blir utforet med stålplater,
inn-støpt med betong mot fjellet. Innvendig
diameter er 2,8 m.
Föran maskinsalen deles hver av de to
til-løpsledninger i to grener, idet anlegget får fire
turbiner, hver på 50 000 lik, med 428 r/m. Til
hver turbin blir direkte koblet en generator
på 45 MVA.
To og to generatorer kobles sanimen i en
gruppe med en tre-fase transformator, 90 MVA,
som transformerer opp fra generatorspenning
til 300 kV, med jordet nollpunkt.
Fra hver transformator legges tre enfase
kabler pluss reservekabel gjennom en
kabeltunnel ut til frilufts-apparatanlegget. Her blir
spen-ningen nedtransformert til 60 kV for
tilknyt-ningslinjen til Tunnsjø og Linnvasselv
kraftverk, og til 20 kV for lokalforsyningen. Det
blir bygget et hus i dagen for 60 og 20 kV
apparat- og instrumenteringsanleggene. Fra
kraftstasjonen sprenges en 2 080 m lang
un-dervannstunnel med 45 nr tverrsnitt.
Arbeidets utførelse
De bygningstekniske arbeider er bortsatt til
entreprenører. De er delt inn i fire
hoved-entrepriser:
Overføringstunnel, senkningskanal, utvidelse
senkningskanal og tunnel fra Tunnsjøen.
Tunnsjø kraftverk.
Inntaksdam Tunnsjødal kraftverk,
driftstunnel Tunnsjødal kraftverk 8,5 km.
Tunnsjødal kraftverk, driftstunnel
Tunnsjødal kraftverk, 2,4 km.
I denne förbindelse nevnes at de
bygningstekniske arbeider i Linnvasselv er delt i to
entrepriser. Inntak og 3,8 km av
tilløpstun-nelen er en entreprise (A/S Jernbeton
Trondhjem) og resten en annen (Skånska
Cement-gjuteriet). Anleggsarbeidet ble påbegynt i juli
måned 1959. Kraftverkene skal etter planen
settes i drift høsten 1963, Linnvasselv ett år
tidligere.
Organisasjonsformen
Kraftverksutbyggingen i Øvre Namsen er
organ isert som et felleseie mellom den norske
stat og Nord-Trøndelag fylke. Partene skal
ut-nytte fallene i Øvre Namsen og de norske
ret-tigheter i Linnvasselv. Bygging og drift av
kraftverkene skal foreståes av et styre på fire
medlemmer, hvorav hver av partene oppnevner
to. Vervene som formann og varaformann
veksler mellom partene.
Styret skal på partenes vegne: erverve
nød-vendig grunn- og vannrettigheter, planlegge og
utføre anleggene innenfor rammen av de
ved-tatte planer, drive og vedlikeholde anleggene,
utligne fellesskapets utgifter på partene.
Styret fører regnskap for fellesskapet og
av-gir årlige budsjetter samt årsberetning till
partene. Hver av partene dekker halvparten av
kapitalutgiftene. Hver av partene er berettiget
til å utta halvparten av den effekt og energi
som kan produseres. Staten er forpliktet til å
utta inntil 1/3-del av fvlkets andel — hvis dette
förlänger det — med to års varsel. Fvlket kan
få igjen denne kraftmengde med fem års
varselstid.
Staten representeres i fellesutbyggingen av
Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen, og
Nord-Trøndelag fylke av Nord-Trøndelag
Elek-trisitetsverk, som i daglig tale kalles for
Fvl-kesverket.
Fvlkesverket er en fylkeskommunal
institu-sjon, hvis opprinnelige formål var produksjon
av elektrisk energi, bygging av
overførings-linjer og transformatorstasjoner på sentralt
be-liggende steder i Nord-Trøndelag fylke, mens
det påhvilte kommunene gjennom kommunale
elektrisitetsverk å distribuere kraften til de
enkelte innbyggere.
Det viste seg imidlertid at de kommunale
elektrisitetsverk ble for små enheter til å
kunne klare den viktige oppgave det er å fordele
kraften. Fvlkesverkets oppgave blev derför
ut-videt til også å omfatte distribueringen av den
Fig. 4.
Skjema-tisk lengdesnitt
av Tunnsjødal
kraftverk.
516 TEKNISK TIDSKRIFT 1 960 H. 19
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
