Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 2 okt. 1932 - Halvard M. Lange: Utviklingslinjer i norsk Arbeiderpolitikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
550 Halvard M. Lange
messige utviklingen var den holdning fagbevegelsen inntok til
partistriden.
Landsorganisasjonen, hvor den nye retning hadde tätt ledelsen i
1920, var to år efter trädt ut av Fagforeningsinternas jonalen i
Amsterdam. Et forslag om innmeldelse i Røde Faglige Internas jonale
blev imidlertid forkastet ved uravstemning. Under de alvårlige
kamper Landsorganisas jonen kom ut i 1923—24 blev ledelsen utsatt for
voldsomme angrep fra kommunistisk hold. Samtidig fikk
organisa-sjonen kraftig økonomisk støtte fra de danske og svenske
landsorganisas joner. På den skandinaviske fagforeningskonferanse i desember
1924 tok et flertall av Landsorganisas jonens sekretariat stilling for
innmeldelse i Fagforeningsinternas jonalen. Kort efter besluttet
Landsorganisas jonens representantskap, av hensyn til fagbevegelsens
enhet, å bryte det organisatoriske samarbeide med Det norske
ar-beiderparti. Förän fagkongressen i august 1925 utfoidet
kommu-nistene og Arbeiderpartiet en kraftig agitasjon for å hindre
landsorganisas jonens innmeldelse i Amsterdaminternas jonalen, og opnådde
sin hensikt. Derimot godkjente kongressen bruddet med Det norske
ardbeiderparti, og gikk endog lenger enn representantskapet, idet den
opfordret de enkelte fagforeninger til å avvikle sitt kollektive
medlemskap i partiet.
Stulet överfor denne trussel mot partiets organisatoriske og
økono-miske grunnlag, tok Arbeiderpartiets ledelse med större kraft enn iøv
op arbeidet for organisatorisk samling av den politiske
arbeiderbe-vegelse utenfor begge bestående Internasjonaler. For å forberede
grunnen for samlingen vedtok arbeiderpartiets landsmøte høsten 1925
et nytt program, hvor det i noen grad svekket den tidligere åpne
be-kjennelse til rådssystemet og isteden satte følgende noe uklare
formulering: "Partiet tilstreber gjennem arbeiderrevolusjon å nå frem til
el virkelig klasse- eller rådsdiktatur, en forfatning som muliggjør
hele det arbeidende folks frigjørelse, som gjør den arbeidende klasse
til den herskende klasse gjennem en demokratisk stats forfatning,
bygget op på arbeidslivets grunn." Mot Arbeiderpartiets forslag om
klassesamling stillet kommunistene forslag om å dänne et Labour
Party; innen dette fellesparti skülde hvert av de bestående partier
opretholde sin selvstendige organisasjon og sine internas jonale
förbindelser. Da dette forslag blev avvist, nektet kommunistene å delta i
videre forhandlinger.
Sosialdemokratene derimot, som tross kraftig støtte fra det svenske
og danske broderparti ikke hadde greidd å skape den organisasjon
og pr esse som måtte til for å nå ut til massene, innledet våren 1926
forhandlinger med Arbeiderpartiet. Efteråt også Landsorganisas
jonens representanter var blitt tilkalt til forhandlingene førte de i løpet
av høsten frem til den samling som blev fullbyrdet i januar 1927.
Sosialdemokratene, som hadde stått tilsluttet S. A. I. siden dens
grunnleggelse i 1923, trådte av hensyn til samlingen ut av Internasjo-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
