Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 2 okt. 1932 - Halvard M. Lange: Utviklingslinjer i norsk Arbeiderpolitikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utviklingslinjer i norsk arb eid er politik k 555
statens og kommunenes gjeldsbyrde reelt sett øket.1 Efteråt
bondepartiet forgjeves hadde krevet valutaens stabilisering, og i 1928 var
veket tilbake for konsekvensene av en effektiv g j eldsnedskrivning,
søker det redning fra krisen gjennem drastisk nedskjæring av alle
offentlige utgifter til sosialforsorg og skolevesen og gjennem
forenkling av den offentlige administrasjon og lønnsnedslag for offentlige
funksjonærer og arbeidere.
Parallelt med partiets kamp for "sanering" har imidlertid den
øko-nomiske organisasjon, bondelaget, med hell tätt op arbeidet for å
skape en effektiv salgsorganisasjon. Siden 1920 er der blitt oprettet
centraler for omsetningen av egg, melk og flesk.
Arbeiderpartiet har stillet op sit eget jordprogram i skarp
motset-ning til Bondepartiets "sanerings"- og tollbeskyttelseslinje.
Jordprogrammet går ut fra den grunnsetning at det gjelder å sikre alle som
arbeider i jordbruket retten til produksjonsmidlene, først og fremst
til jorden. Bøndene må frigjøres fra finanskapitalens herredømme
gjennem gjeldsregulering og tilståelse av billig offentlig kreditt.
Vi-dere må det, ved ekspropriasjon av dyrkbar men udyrket jord mot
erstatning efter bruksverdien, sikres småbøndene mulighet til å få
til-strekkelig jord så de fullt ut kan nytte sin egen og sin families
ar-beidskraft. Nydyrkningen må fremmes ved offentlige
dyrkningsbi-drag, jordforbedringsarbeider, veibygging, billige lån, så også
jord-lp’se landarbeidere og arbeidsløse kan få mulighet til å skaffe sig
ut-komme som rydningsmenn. Småbönder og nyrydningsmenn må slå
sig sammen i brukslag for å kunne nyttiggjøre sig moderne maskiner
i den utstrekning det er mulig ifølge landets beskaffenhet.
Arbeiderpartiet understreker sterkt at "saneringspolitikken", slik som
Bondepartiet driver den med støtte av Høire, er den rene galskap også fra
jordbrukernes synspunkt. Jordbruket produserer jo nesten
uteluk-kende for det hjemlige marked, og er derför interessert i at
kjøpe-kraften hos industri- og bybefolkningen höides oppe sålangt råd er.
På dette program vant Arbeiderpartiet i 1927 utvilsomt et ikke
ubetydelig antall velgere blandt småbøndene, og greide stort sett å
holde på dem ved panikkvalgene i 1930. Det er imidlertid vanskelig
å avgjøre i hvor stor utstrekning småbøndene også er kommet med i
partiorganisasjonene. En sammenlikning mellern medlemstallet i
by-ene og på landsbygden sier oss lite, for den største del av vare
indu-strielle foretagender ligger på landsbygden. Fra 1928 till 1932 vokste
partiets medlemstall fra 68,000 till 83,000. Av tilveksten faller minst
10,000 på byene, hvis medlemstall er øket fra 31,000 til 41,000. Oslo
Det föreligger ikke nøiaktige opgaver över jordbrukets samlede
gjeldsbyrde. Den blir i almindelighet anslått til ca 1,500 millioner kr., den årlige
rentebyrde til 60 à 70 millioner. Statsgj elden er gått ned fra 1,732 millioner
i 1925 til 1,526,0 mill. i 1931. Kommunegjelden har holdt sig omkring 1,500
mill. Gullverdien av den samlede offentlige gjeld er steget fra ca 2,600 til vel
3,000 millioner. Den direkte skat pr 100 kr. skattbar inntekt var i landdistriktene
14,03 kr. i 1925—26 og 14,38 kr. i 1929—30.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
