- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 2.: Fra min ankomst til Madagaskar til min hjemreise derfra (1870-87) /
184

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

184

elendig; men like utenfor den var der en større litt skraa-
nende slette som vilde egne sig utmerket fil stationsplads,
og som ogsaa er blit det. De hadde faat sig op et litet
forsamlingshus (det skulde de jo ha overalt, siden dron-
ningen var blit kristen); men de hadde endnu ikke faat
tak paa det. De forsamlet sig derfor om søndagene-paa den
aapne plads ved porten.

I nord gik strøket over i det nævnte Bemahazembina,
mens det mot sydost grænset til den vestlige del av Mellem-
Beisileo, det saakaldte Manandriana, i hvis nordlige del
vi fik stationen Fihasinana, hvor Minsaas slog sig
ned, mens Hansen fik sin plads nogen timers vei sydligere
i Fenoarivo, som dog siden blev nedlagt. Manandriana
blev litt senere samme aar nærmere undersøkt av Engh
og Rosaas.

Paa Ambato var befolkningen i begyndelsen noksaa
sky av sig; men de iøede efterhaanden op og blev mere
fortrolige med os. De bad os da ogsaa at stanse søndagen
over hos dem. Det gjorde vi da ogsaa, og jeg præket over
Rom. 5, 18, og Stueland sluttet med nogen ord i tilknyt-
ning til det almindelige madagassiske ord om den døde:
«Gud har tat ham,» idet han viste hvad der maatte være
skedd med ham, om dette ord skulde bli sandt.

Da vi skiltes fra folket, bad de indtrængende om at
vi maatte sende dem en missionær som kunde nedsætte
sig hos dem. Vi trodde at kunne gi dem haab herom, da
strøket forekom os vel skikket til en stationsplads; men
vi kunde jo intet sikkert love dem; men vi skulde frem-
bære deres bøn til vor konferens, og de vilde da snart
faa sikrere besked herom.

Fra Ambato drog vi videre sydover. Vi skulde jo til
Midongy. Vi kom da først til Itremo, hvor der
var et slags Hova-fæstning med en guvernør og med en
liten besætning. De mottok os meget venlig og bragte os
rikelige foræringer (av høns, egg og ris). Dette sted, der
var omtrent 4 timers vei i syd for Ambato, laa som i en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:32:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/2/0192.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free