- Project Runeberg -  Tilskueren / Aarg. 5 (1888) /
84

(1884-1939)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Januar - Harald Hansen: Kristiania Teater 1837—87

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

god nok, ramlede med én Gang sammen, og Bankpladsen maatte
ty til de samme Kilder, som det kraftigt fortsættende norske
Teater. Under det store Forbrug blev det snart Dyrtid paa gode
Stykker af den lettere Sort, samtidig som Frøken Svendsen og
Fru Brun omtrent ikke fik Opgaver, der var deres Talent værdige.
Sympatien for det dansk-norske Teater aftog, Indtægterne sank,
og der blev Rivninger blandt Personalet. 1 1862, da en Fallit
syntes uundgaaelig, blev Budgetet underkastet en radikal Revision,
og den imperatormæssige første Direktør, den navnkundige
Advokat Bernhard Dunker, befalede Personalet at gøre Kor- og
Statisttjæneste. Kun ganske faa gik ind paa dette; de fleste og
naturligvis de største Artister opsagde sit Engagement. Den Krise,
som fulgte heraf, gav Stødet til langvarige og bevægede
Forhandlinger mellem det danske og det norske Teater. En
Sammen-smæltning blev fra begge Sider erkendt at være ønskelig, fordi
Byen endnu var for liden til at kunne bære to fuldt udrustede
Scener; men om Maaden, hvorpaa Sammensmæltningen skulde
ske, om dens Omfang, hvilke Følger den burde have for de danske
Artister, derom var der delte Meninger, og flere Gange truede
Forhandlingerne helt at strande. De fleste strikende Kunstnere
saa sig under de daværende, lidet udviklede Teaterforhold nødt
til at fornye sine Engagementer, og ingen kan vide, hvor længe
Pinen endnu vilde have varet, hvis ikke Hr. og Fru Brun, der
ogsaa var blandt de strikende, havde flyttet over til det norske
Teater, hvor de optraadte første Gang den 5 December 1862 i
»Michel Perrin«. Det Tab kunde Bankpladsen ikke bære. Efter
at der endnu var vekslet et Arkiv af Breve og holdt stormende
Generalforsamlinger, som fylder hele Sider i den Tids Blade,
sluttedes endelig 15 Juli 1863 den Overenskomst, at det norske Teaters
Personale engageredes til Bankpladsen, at en ny Direktion af
Mænd fra begge Teatre valgtes, og at Kristiania Teater for fem
Aar lejede det norske Teater for at hindre Konkurrence af andre
Selskaber. Den 3 Avgust samme Aar gav det forenede Teater
sin første Forestilling. Ogsaa Henrik Ibsen, der havde ledet det
norske Teater siden 1857, flyttede til Bankpladsen, dog kun som
artistisk Konsulent og for en kort Tid.

Tilbage stod da at finde en Direktør, en norsk Direktør.
Bjørnstjerne Bjørnson, som just den Gang var kommen hjem
fra en flereaars Udenlandsrejse, tilbød sin Tjæneste. Men han
krævede større Myndighed end sin Forgænger, og skøndt Direk-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:38:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilskueren/1888/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free