- Project Runeberg -  De to Baronesser /
262

(1866) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

262

»Jeg har i en tidligere Tid kjendt det Sammet« svarede
Hermaii; «det ligger i Ungdomssindet« og det har De, som en
stærk begavet poetisk Natur, bevaret længere end jeg; det er en
Drift, der maa være, som for Bien, for at flyve ud og samle
til Honning«

Medens de saaledes, i Samtale om Stemninger og Til-
stande, der dog slet ikke berørte denne Morgens Begivenhed i
Kirken, vandrede om i Haven, rullede den ene Vogn efter den
anden med Gjester ind i den gamle Gaard. De syntes ikke at
bemærke det; Tjeneren kom og lod dem vide, hvor seent det var.

Ved Middagsbordet fik Herman Plads ved en gammel
Bekjendt, der var lykkelig ved at sidde hos en Mand. som havde
seet saameget af Verden.

»Det danner, det belaererl« sagde han; »hvor har jeg ikke
ønsket mig i Deres Sted, for jeg veed hvad det er at reise;
jeg har besøgt det meste af Tydskland, varet i Hamborg, Han-
nover, Frankfnrt, rundt om, men hvad er det mod Dem?« Det
var Justitsraadeie fka Odense, ham, vi maaskee huske fra gamle
Dage; han var bleven et synligt Stykke aldre« de graae Haar
laae tynde hen over Panden, hans Ledsagerske paa Livets Reise
havde forladt ham, han var Enkemand.

Elisabeth sad paa den modsatte Side; ikke en eneste
Gang saae hun hen til Herman, derimod forekom det ham,
som om hun flere Gange, med et tankefuldt Blik, betragtede
Kammerjunkeren,—— ja, endogsaa, at der eengang trængte Taarer
frem i hendes Øine, som huii igjen tvang tilbage.

»Og han kan troe, at hun elsker migl« teenkte Herman;
»han kan glemme, hvilken Forskjel der er i hendes og min Alder,
hun sexten Aar, jeg fire og tredive, altsaa det Dobbelte, ja, mere
end det Dobbelte! hun, dette Barne, som jeg har baaret paa
mine Arme, trykket til mit Hjerte! — Men er han ikke ogsaa
den Ældre? Ja af min Alder, eller over den! han maa være

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:56:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tobaroness/0266.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free