Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94
å se når han lyttet på far sin. Det gikk en ben
vei mellem de to . . . Og plutselig streifet Ellings
tanke Rasmus. Han så ned på maten han hadde
fått på tallerkenen: tunge i gelé, gåselever og trøfler.
Og det var som det harde, lukkete ansiktet på
brorsønnen vilde trenge sig frem og ødelegge en
nytelse for ham Han tok efter et av glassene og
tømte det — snudde sig mot Mansgård og spurte
— litt i utide:
«Og det gikk like skitt med tømmerprisene i år
også, så jeg?»
Skogeieren dasket med hendene, som verget han
sig mot fluer.
«Snakk ikke om det!» lo han. «Nå kan vi like
godt gi det bort, skibsreder. Dere snakker om dår-
lige tider, men dere flyter da, ja bokstavelig talt
også naturligvis! Men vi blir plyndret, vi, syste-
matisk utplyndret! Barbert — både skogen og vi!
Jeg hadde emigrert for lenge siden, var det ikke
for jakten. Men det er det eneste jeg kan drive
også i skogen min. Åssen ser det ut oppe hos
dere? Flådde berg?»
Elling bodde ikke i skogdistrikt. Men eftersom
det blev snakket videre om kubb og planker —
om beskatning og elendighet, kjente han humøret
stige. Ffterkrigsårene hadde klippet Mansgård godt,
visste han; mannen hadde vært med på en skog-
spekulasjon inne i Sverige, på den hadde han og
fler til gått skoene av sig. Han hadde blitt presset
om å være med på affæren, han også. Denslags
anmodninger hadde det vært kronår på under kri-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
