Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
301
Det drøide litt før fru Bjørnegård gikk hen til
bordet hvor piken hadde satt frem glass og karafler.
Hun blev sittende og se på Tone — de åpne, nær-
værende øinene blev fortenkt.
«Nei, spille, — sa hun. «Det kunde jeg aldri
i verden! En er jo som en er, fru Torsen!» Og
da hun reiste sig, nikket hun til sine egne ord. «Det
er kanskje for vi ikke skjønner bedre!» Hun lo.
Så fylte hun et av de høistettede glassene med
sherry —. «Får jeg lov å skjenke til Dem, fru
Torsen — eller vil De heller ha portvin?»
«En liten dråpe,» svarte Tone.
Stående, med en lett hodebøining, sa Rosmari da
hun hadde gitt fra sig det ene glasset:
«Skål, fru Torsen!»
«Skål og god reise. Vil De ikke ha en kake?»
Hun tok en fra fatet guttene hadde mellem sig.
Med den fri hånden strøk hun den nærmeste over
håret.
«Ja, nå er det slutt med sommer og ferie for
oss,» sa hun med et lite sukk. «Nå blir det pen-
sjonat og stengater og høst. Men så kommer vin-
tren, og så kommer Bjørnegård hjem og så blir
allting godt. De kan tro det er vemmelig å skulle
greie op med hvert grand alene sånn i årevis, fru
Torsen I»
Tone så op; mennesket stod med øine blanke
av tårer.
Den eldste av guttene hadde reist sig; han stirret
på noget som lå på bordet. Så satte han peke-
fingren midt på tegningen og kniste.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
