- Project Runeberg -  Etapper /
9

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

9

at uten altfor grov løgnagtighet kan man ikke skrive
om kjærlighet for uvoksne pikebarn.

Man har kanske ikke fundet paa nogen norm for,
hvad der er frisk og naturlig barnslighet. Kanske
ingen har tænkt at kanalisere de underfulde kilder,
der risler og bugter sig, tilsynelatende ofte saa natur-
stridig i en ung ny menneskesjæl.

Jeg husker en stor pike i 5te middel, der sa du
til alle voksne. Og hadde et væsen derefter. Hun
sa hendes mor syntes det var naturlig for barn.
Hvordan kunde moren vite, om det var naturlig for
hendes store pike at si du til vildfremmede? Med
nogen mere sikkerhet kunde hun visst det var uop-
dragent.

De snakker hjemme om at opdra mennesket i
barnet. Det er umulig for voksne. For jo længer
man traakker indover lønstierne i et ungt sind, jo
længer bort rømmer barnet med sit eget — jo flere
hemmeligheter faar det at gjemme. Det var ikke vel
at det alt hadde mistet sin blu. Hvert menneske
har tanker det sier til ingen. Barnet er et litet
menneske.

Et litet nyt menneske, som er kommet fremmed
til vor jord. Og maa lære dets skik. Og lære at
lystre naar det blir forbudt at rende i kjørebanen og
balancere paa balustraderne. Og lære forskjel paa
godt og ondt.

Men voksne kan ikke lære det, hvordan det skal
tænke. For vi kan ikke huske, hvordan vi tænkte,
da vi opdaget den verden vi nu er vant til. Og vi
kan ikke gaa ind i dets forestillinger.

Barnet former selv sit jeg. Og de former hin-
andens. De former sit væsen av alt, som de møter.
Hvor megen betydning far og mor faar ved det, kom-
mer an paa, hvordan de er. Jo mere, jo mindre
de gjør indbrud.

Og jeg tænkte, da jeg gik nedover Aracelis
trappe mellem de muntre unger, som tillidsfuldt stod

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:38:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/usetapper/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free