- Project Runeberg -  Etapper /
237

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

237

ninger: der var nydelse av «noget godt» — kaker og
syltetøi paa en teskaal — hvormed vi blev styrket til
at bære savnet av hende, der var pikens konversation
som, naar hun slik fungerte som høistkommanderende,
kunde være fængslende og suggestiv i høi grad, der var
den uvante frihet til et staahei i stuerne og indtrykket
av stilhet og tomhet som slog ind over os, hvergang
staaket stilnet litt, og som staaket i sig selv bare
tjente til at tremhæve — og sidst var det at ligge i
mørket og si aftenbøn alene og skulle sovne, uten no-
gen hadde bedt godnat med os.

Det er saa at hjemmene i denne kreds var jo sterkt
præget av vore fædres arbeide. Lægebørnene levet i
atmosfæren av venteværelset og kontoret, hvor man
kunde snike sig ind en og anden søndag middag, titte
paa boktitlerne og instrumenterne i skapet. Faren til
min bedste veninde var organist og komponist — og
hans musik skapte atmosfæren i det hjem. Mine
forestillinger og mit fantasiliv var like til jeg kom paa
skole direkte og indirekte bestemt av min far og hans
arbeide. Hans bibliotek og lille samling av nordiske,
sydeuropæiske og lilleasiatiske oldsaker var det domi-
nerende i hjemmets utstyr. Ung og lyslyndt og op-
slukt av sin videnskap som min far var, det første jeg
husker ham, underholdt han stadig sin kone og os
ganske smaa piker om arkæologi — først under de
sidste aar av sit liv, da han visste at han maatte ar-
beide om kap med døden, isolerte han sig paa nogen
maate med sin videnskap.

Det var først da vi flyttet ned i tykke byen og

jeg blev indmeldt paa skole — i tredje klasse, min
mor hadde læst med mig til da — at jeg fik føling
med hjem av et helt andet præg — hjem hvor farens

arbeide bare bestemte familiens levestandard, men
ikke var dets levende tone. Jeg fik skolekamerater og
kamerater i gaten, og deres pappaer hadde sine for-
retninger og kontorer langt utenfor hjemmet, og deres
arbeide betød familiens livsophold, men ikke dens livs-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:38:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/usetapper/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free