Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femtende Capitel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
88
Femtende Capitel.
M ed Forlov, veed Fruen, at der ingen Haar er i 1:
Gulvskruppen ?“ – spurgte Maren min Moder.
„ Ia, lille Maren,“ – svarede Moder rolig –
„med det Første skal De faae en ny.“
„Ak, Herregud !“ – sagde Maren og drog et
dybt Suk. Hun forstod tilfulde, hvad Ordene „med
det Første“ vilde sige.
Maren havde nu været en Maaned i vor Tje
neste, og i den Tið var der vel neppe gaaet en Dag,
uden at hun idetmindste en halv Snees Gange havde
faaet Anledning til at sige: „Ak, Herregud !“ hvilket
skulde sige saameget som : „Stakkels Frue, De er
fattig !“ og hun sukkede saa tungt ved sit , Herregud!“
at man følte, det kom fra Hjertet, et Hjerte , der
heller ikke var uberørt af livets Storme.
Maren havde elsket, da hun var tyve Aar; nu
var hun fyrgetyve . . . Ungdommen var begravet,
men Kjærligheden ei; den stedes ikke saa let til
Hvile . . . den spirede endnu i Hjertets Ruin liges
saa frisk som tyve Aar iforveien. Dog var der een
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>