- Project Runeberg -  Den Norske husflidsforenings håndbok i vevning /
5

(1941) [MARC] Author: Caroline Halvorsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 5 —

Bindepunktene berører hverandre i denne vevning og inntar en skrå stilling;
i det vevde tøy er der likeledes skrå striper, som i alminnelighet har samme
helling som diagonalen i et kvadrat. Tøyet blir skråstripet, fordi hver islettstråd
skrider en renningstråd til den ene side av veven.

På retten går skråstripene i tøyet som oftest nedenfra det venstre hjørne og
oppover mot høyre.

Skråstripene i tøyet bør gå i motsatt retning av tvinningen i det garn som
skal danne hovedvirkningen i tøyet, da stripene på det viset vil tre sterkere fram.

Bommesibindinger kan en inndele i 2 slag: De som er likedan på rette
og vrange, og de som har et annet utseende på retten enn på vrangen. Når
tøyet skal være likt på begge sider, må der være jevne tall i rapporten, f. eks.
som i 4-skaftet bommesi; se nr. 2 og mange flere. Disse bindinger, hvor det
halve trådantall er hevet og det annet halve er senket side om side, kailes også
for «bataviabindinger». I andre bommesibindinger heves det halve trådantall i
flere grupper, og den ånnen halvpart senkes slik at der dannes motsvarende
grupper på undersiden av veven.

Sammensatt diagonal består avvekslende av striper av renningsdiagonal og
islettsdiagonal; ved det forståes at på de førstnevnte striper går venden nedenfra
venstre og oppover mot høyre, og på de sistnevnte nedenfra høyre og oppover
til venstre. Den slags tøy brukes mye til håndklær m. m. Går islettstråden over
1 renningstråd og under 3, behøves der til vevningen 4 skaft; likeledes behøves
der 4 skaft når det går 2 tråder opp og 2 tråder ned i venden; se fig. II.

i. 3dje grunnbinding: Sateng eller atlask. Se fig. III, IV, V og flere
oppskrifter i 2nen del. Sateng har noe til felles med bommesi, men er glattere,
tettere og mer glansfullt. I bommesi går bindepunktene i tøyet i en ordnet
sammenheng og berører hverandre, men i sateng ligger de alltid atskilt, jevnt
fordelt med regelmessige mellomrom. Skråstripene i sateng får derfor enten en
sterkere eller svakere skråning enn bommesi, og når bindepunktene står langt
fra hverandre, blir tøyet blankere og glattere enn når de står tett sammen.
Satengvevning brukes til dekketøyer og håndkiær, til bolster, kjoletøyer,
møbelstoffer m. m. Når renningen i en sateng er fremherskende, kalles den for
rennings-sateng, er isletten mest fremtredende, kalles den for isletts-sateng. Veksler en
mellom disse 2 sorter i en vev, som f. eks. i dreiel3 kan en få tøyet mønstret,
med vekselvis blanke og matte ruter og striper.

Dreiel veves oftest i 8 eller 10 skaft, bolster og kjoletøyer m. m. i 5. Til
bolster og kjoletøyer bruker en til rette gjerne den side hvor renningen vises
mest, og til den slags vevning kan en altså bruke en billigere sort garn til islett
enn til renning.

Se mer om satengvevning: «3. Forklaring til de store rutemønster,
dreiels-mønster m. fl.» og «4. Mønstertegning og analyse av tøy», samt mange mønster 1
og oppskrifter til satengvevning i 2nen del.

j. De tre grunnbindingers avarter. Vevning avledet av lerret. All
vevning som kan utføres med 2 skaft og 2 trøer, må ansees som avledet av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jul 4 09:23:29 2016 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/vevning/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free