- Project Runeberg -  Den Norske husflidsforenings håndbok i vevning /
31

(1941) [MARC] Author: Caroline Halvorsen - Tema: Textiles
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 31 —

mønsteret i kontramarsj bakenfor, må en ha 2
sett bovler: 1 sett hovler med alminnelige
hoveløyne til mønsteret og 1 sett hovler med
lange hoveløyne til bunnen eller
slett-veven. På den måten oppnår en at hver tråd kan
passere uhindret gjennom hovlene, og «bindingen»
kan foregå på 2 forskjellige måter.

K n u t e n e til alle hovler må være faste og
holdbare. Den såkalte vevknute benyttes gjerne, og den knytes således:

Ta en trådende i hver hånd, legg den du holder i høyre hånd, nærmest til
deg og mot venstre; slyng den bakover og omkring den ånnen tråd. Legg tråden
du holder i venstre hånd, nærmest til deg og mot høyre; slyng den bakover og
omkring den ånnen tråd; trekk knuten fast til! Se fig. 18.

Hvis hovelstokken (eller brettet) ikke kan skrues fast til et bord, holdes
den i fanget, mellom knærne, når en knyter. Knytingen om hovelstokken
foregår slik: En holder en trådende i hver hånd og legger trådens midte om
den bakerste oppstående pinne; derpå knyter en en vevknute foran og like ved
den ånnen pinne, en vevknute foran tredje pinne, og til slutt knyter en en
vevknute foran den forreste pinne. Ved den siste pinne slår en gjerne en
ekstra-knute.

På hovler med metalløyne settes trådene til hovlenes 2 store garnløkker
inn i metalløyet med en rennesnare, derpå settes metalløyet på hovelstokkens
fine stålpinne, og ved hovelstokkens begge ytterpinner knytes en vevknute.
Når en bruker slike hovler, får en altså knuter både på over- og underskaft.
Se fig. 14.

Når en ikke bruker hovlene, trær en et bånd gjennom hovlenes store løkker
og knyter dem sammen. En kan også la hovlene sitte på 2 hovelskaft, og når en
derpå gjør et «snurr» på hovlene på midten ved hoveløynene, vil de ikke gli
av. På en merkelapp som henges ved hovlene, kan en skrive opp hvor mange
hovler en har i bunten.

11. Spolingen. Garnvinde, spoleapparat og hespetre.

Fig. 19 a, b og 20 a og b.

Islettsgarnet virres før vevningen om et stykke papir. Når garnet er nøstet
opp slik, kaller en det spole; spolen settes under vevningen inn i en skyttel; se
fig. 5 og 6. Til spolingen behøves en spolerokk eller et
spoleapparat, og hvis garnet ikke på forhånd er nøstet eller «snellet» opp, også en
garnvinde. Er garnet nøstet eller snellet, kan spolingen utføres direkte
fra nøstene eller snellene.

Garn vindene kan være av metall eller tre og av forskjellig konstruksjon.
Enkelte er innrettet slik at de, når de skal brukes, må skrues fast til et bord;
på andre er vindene eller snellene festet til et stativ, som kan stå på golvet;
se fig. 19 a og 19 b.

Fig. i8.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:44:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vevning/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free