Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 46 —
av trestykket. Gjennom de ytterste hull træs sterke snorer, som syes til hemper
ca. 15 cm lange. Disse hemper slynges om ho velskaftet og om springhestens
hakk; ved disse hemper unngår en de mange knuter, som har så lett for å gli opp.
d. Underbinding med veksler. 1. Veksler (lekter3 tverrtrøer). En veksel
representerer bare det hovelskaft som ligger over den, og derfor må også hvert
skaft ha sin veksel. Skaftet forbindes fra midten med denne veksel med en
loddrett, nedadgående snor, og de snorer som ellers knytes fra underskaftene
og ned i trøen, knytes, når en bruker veksler som mellomledd, fra vekslene
og ned i trøene. Her skal gis en kort beskjed om hvordan vekslene skal være,
om noen skulle ønske å anbringe slike på en gammel vevstol.
Vekslene, hvis vanlige lengde er 90—95 cm, må være så lange at de går
10 cm utenfor trøen lengst til høyre i vevstolen; de må være ca. 3 cm tykke
eller høye og 1,2 cm brede. Vekslene skal plaseres innvendig på
vevstolens venstre side, under hovelskaftene. I vekslenes ene ende må
det derfor være et så stort hull at en sterk, rund pinne kan stikkes gjennom,
og denne pinne tillikemed vekslene anbringes mellom 2 treklosser, som festes
innvendig på venstre sidestykke. Vekslenes avstand fra golvet kan være
omtrent 45 cm og trøenes avstand fra golvet omtrent 17 cm.
Til 10-skaftet dreiel f. eks. må en ha 10 skaft, 10 veksler, 10 trøer; hver
trøe og hver veksel må ha 10 hull, og disse hull må stå rett overfor
hverandre. For midten av hvert hovelskaft skal der dessuten være et hull på
vekselen; dette kalles midthullet, og de andre hull på vekselen plaseres på
begge sider av dette med jevne mellomrom. Vil vekslene slå sammen, kan
en som skille mellom dem sette små treklosser; især er det godt å ha en
sådan på midten, både mellom vekslene og mellom trøene. På midten av hvert
underskaft må der også være et hull. Fra dette hull går snora ned i
midt-hullet på vekselen. Hullene må være så store at en fin, dobbeltlagt snor kan
gå igjennom dem.
2. Sammenbindingen av hovelskaft og veksler. Underskaftenes og vekslenes
sammenbinding er alltid ens, uansett hvilket mønster en skal veve etter. I
midthullet på hver veksel settes en oppadgående 12 cm lang snorhempe; under
vekselen knytes begge snorender sammen i en stor knute som ikke kan gli
gjennom hullet på vekselen. Fra midthullet på hvert underskaft knytes en snor
ned i den underliggende veksels snorhempe. Etter oppknytingen skal hovelskaftene
og vekslene stå vannrett; på de siste kan spissene kanskje stå en liten smule oppad.
3. Sammenkny tingen av veksler og trøer. Sammenbindingen av veksler og
trøer bestemmes av bindemønsteret. For hvert kryss (x) i skjæringspunktene
av de loddrette og vannrette linjer på tegningene skal der gå en snor ned i den
underliggende trøe; altså: så mange X som der på tegningen finnes rett
over hverandre på de loddrette linjer som forestiller trøene, så mange
snorer skal der også gå ned i hver trøe.
I alle hull som skal benyttes på trøene, træs nedenfra og oppad en 15 cm
lang snorhempe; under trøen knytes snorendene sammen til en stor knute
som ikke kan gli gjennom hullet. En kan også føre en hårnål gjennom bukten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
