Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 49 —
trøing må skje jevnt og sikkert. Ved tilslaget må en holde i slagbommen på
midten, ellers vil veven gå skjevt.
Hovler som går i stykker, eller tråder i renningen som rives itu, bør straks
repareres, da de ellers kan trekke andre med seg. Den iturevne renningstråd
og «bøtingstråden» knytes sammen med vevknute, se fig. 18; derpå gjør en
med en slyngning bøtingstråden fast i den sist vevde islettstråd, hvis det er i
nærheten av tøykanten at tråden er revet over. Skal islettstråden skjøtes, bruker
en knute bare i klare stoffer, ellers legges trådendene et stykke om hverandre
inne i veven. Alle trådender og ujevnheter i garnet trekkes ut på den side
som skal være vrange.
d. Avbrytelser i vevningen. Ved lengre avbrytelse i vevningen
slakkes renningen litt, og vevspennen tas ut. Rene tøystykker, som forresten også
bør ligge på mens en vever, især på lyse vever, bres over det vevde tøy og
over renningen bak hovelskaftene.
e. Avslutningen av veven. Når en kommer til slutten av renningen og
ikke mer kan få klart skill, syr en kastesting over tøykanten og klipper
renningstrådene over ved kastingen. De trådstubber som nå sitter igjen i
vevstolen — «evsingene», «avsetene» — trekkes ut av vevskje og hovler og et bånd
kny tes om midten av dem. Evsingene kan brukes som bøtingstråd for ånnen
renning eller knytes sammen og brukes til islett i simple vever. De kan også
gjøres i stand til hovler i grove vever, da lengden pleier å passe til det. Noen
tråder, 6 til 8, legges jevnsides og knytes løselig sammen; derpå tvinnes de
på en rokk. Når hovlene skal kny tes, tas knutene opp.
17. Ferdigbehandlingen av tøyet.
Etter vevningen børstes de løse lodotter av veven, alle løse trådender klippes
vekk, hoppetråder stoppes over, og andre feil i tøy og jarer rettes. Deretter
rulles veven sammen.
På fabrikker innsettes bomulls- og lintøyer med appretur, men også ved å
rulles godt kan de få glans og stivhet. Mange hjemme vevde, ulne stoffer kan
bli pene ved at en damper og stryker dem på vrangen; dette gjelder særlig
tepper og åklær i smettevevning, samt glatte sjal og lignende.
Pressing, stamping og klesberegning. Helulne stoffer veves ofte av
hvitt garn og blir farget etter vevningen. Hvis kjoletøyer skal presses etter
vevningen, bør pressingen være uten glans.
Tøy som skal være til herrekiær eller yttertøy, blir stampet, overskåret
eller klesberedt. Etter denne prosess blir tøyet tykt og loddent, og de enkelte
tråder i tøyet vil ikke mer være synlige. Ved alminnelig stamping minker tøyer
omtrent Ve i lengde og omtrent 1/6 i bredde. Veften er løsere, mindre
tvunnet, og derfor går tøyet mest inn på bredden. Denne forminskelse må en
ikke glemme å ta hensyn til når en skal veve vadmel eller andre tøyer som
skal stampes. En kan også få tøyet kvart- eller halvstampet, om en ønsker
det mindre tykt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
