Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sukket han, «jeg har så ondt.» Han stod op og gikk inn i
stuen og sa på latin: «I dine hender befaler jeg min ånd; du
har forløst mig, du sannhetens Gud.» Så la han sig på
løi-benken; og da han lenge blev liggende med lukte øine og uten
å svare når noen talte til ham, ropte de som stod der:
«Ærverdige fader, vil I dø i troen på Kristus og den lære som
I har forkynt?» - «Ja,»
svarte han. Han lå som
han sov, trakk været
ennu en gang dypt og
rolig, og så var det
forbi.
Hans lik blev kjørt
til Wittenberg. På
veien ringte de i alle
landsbyene, og kvinner
og menn løp til. Fra
Halle gikk byens folk
liket i møte, og en stor
prosesjon fulgte med
det inn i kirken. Der
sang de: «Av dypeste
nød»; men de fleste Melanchton pfi dødsleiet,
kunde ikke synge for gråt.
I Wittenberg fortalte Melanchton studentene at Luther
var død. «Nu er han borte,» sa Melanchton, «Israels vogn og
ridder. La oss holde hans minne og hans lære. Veldige
trengsler vil komme over oss.»
Kampene mellem den gamle og den nye tro.
De hundre år fra 15U6 tU 161$. Trengslene kom. Keiser
Karl var endelig ferdig med sine fiender, med franskmenn
og tyrker, og kunde nu gå mot protestantenes fyrster. Han
vant over dem, og det så en stund ut som Luther hadde levd
forgjeves. Men siden kom protestantene ovenpå igjen, og ved
freden i Augsburg 1555 fikk de religionsfrihet; det vil si:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
